fagdidaktikk

Fagdidaktikk er didaktikk, undervisningslære, knyttet til et bestemt fag. I fagdidaktikk behandler man spørsmål som er viktige for begrunnelse og utvalg av lærestoff i et fag, og for undervisning og læring i faget. Fagdidaktikk står sentralt i all lærerutdanning.

Faktaboks

Uttale
fˈagdidaktˈikk

Fagdidaktikk behandler de samme spørsmålene som den generelle didaktikken, men mer konkret og knyttet til bestemte fag og typer av kunnskap. Det dreier blant annet om å begrunne fagets plass og rolle i skolen, vurdere hva som er sentralt og vesentlig i faget og hvordan dette kan undervises for at elevene skal lære. Fagdidaktikk er derfor nært knyttet til det enkelte fags egenart. For eksempel vil begrunnelser for faget matematikk i skolen være annerledes enn for kroppsøving eller fremmedspråk.

Ved lærerutdanningen tilbys studier i ulike fags fagdidaktikk. I tilknytning til disse studiene er det etablert forskerstillinger, tidsskrifter, internasjonale fag og interesseorganisasjoner.

Fagdidaktikk er tverrfaglig

I en internasjonal, spesielt i engelskspråklig sammenheng, benyttes det ikke noen klar og grensetrekkende definisjon av fagdidaktikk som kunnskaps- og forskningsområde. Nær sagt alle spørsmål og problemstillinger av teoretisk og empirisk karakter som har relevans for et fags situasjon i skolen oppfattes som legitime innen fagets didaktikk.

Viktige fagdidaktiske spørsmål kan være:

  • Hva er fagets sentrale metoder, ideer, teorier og perspektiver?
  • Hvorfor er faget viktig i skolen?
  • Hvordan bidrar faget til å fremme skolens overordnede mål?
  • Hvordan kan faget legges til rette for undervisning?
  • Hva og hvordan lærer elevene, og hvilket forhold har de til faget?
  • Hvordan kan elevenes læring vurderes?

For å belyse slike spørsmål må fagdidaktikken ta i bruk kunnskaper og teorier hentet både fra fagets teorigrunnlag og fra pedagogikken og dens mange hjelpevitenskaper, som allmenn didaktikk, pedagogisk filosofi, læringspsykologi, kunnskapssosiologi og læreplanteori. Fagdidaktikk er derved utpreget tverrvitenskapelig og allsidig og lar seg ikke definere med en eksakt definisjon.

Et fags fagdidaktikk kan, i likhet med den allmenne didaktikken være både normativ og deskriptiv/analytisk. Den bygger på verdier (normativ) og den beskriver (deskriptiv) og analyserer det som skjer i undervisning.

Historie

I norsk lærerutdanning er fagdidaktikk et nokså nytt begrep. I lærerutdanning var det tidligere et klart skille mellom undervisningen i skolefagets innhold (matematikk, historie og så videre) og den pedagogiske tilrettelegging for undervisning og læring. Spesielt var dette skillet tydelig i universitetenes utdanning av adjunkter og lektorer. Et langt studium i akademiske vitenskapsfag var felles for de som tenkte å bli lærere og de som planla en framtid i forskning. Etter dette lange fagstudiet tok de som ville bli lærere eller lektorer en praktisk-pedagogisk utdanning (ppu) for å kvalifisere seg til arbeid i skolen. Det var altså et klart skille mellom det rent vitenskapsfaglige og det som hadde med skole, formidling og undervisning å gjøre. Også i utdanning av lærere for grunnskolen var det et skille mellom det faglige og det pedagogisk/didaktiske. Tidligere ble dette omtalt som "fagmetodikk" i lærerutdanning og i praktisk-pedagogisk utdanning (ppu). I denne fagmetodikken lå vekten i hovedsak på praktisk tilrettelegging og undervisningsmetoder. Med innføring av fagdidaktikken ble perspektivet utvidet og omhandler også mer grunnleggende spørsmål om fagets natur og fagets betydning for å realisere skolens overordnede mandat.

Fra 1974 ble det etablert fagdidaktiske emner i allmennlærerutdanningen ved det som da het lærerhøgskoler. Etter hvert har også universitetene utviklet mer helhetlige lektorprogrammer, der fag, fagdidaktikk og praksis er bedre integrert enn de var tidligere. Ved tilsettinger knyttet til lærerutdanning er det nå vanlig å kreve både rent faglig og fagdidaktisk kompetanse.

I senere år er fagdidaktikk i flere fag blitt profesjonalisert, både i Norge og andre land. Det innebærer at det er etablert egne studietilbud i ulike fags fagdidaktikk og at det er professorater, egne tidsskrift, internasjonale fag og interesseorganisasjoner. Mange fag hadde slike internasjonale tradisjoner før man begynte med betegnelsen fagdidaktikk.

Begrepet

Begrepet didaktikk er i stor grad knyttet til en tysk og nordisk språktradisjon. I engelskspråklig tradisjon bruker man andre begreper. Naturfagdidaktikk omtales for eksempel internasjonalt som "science education", og tilsvarende for andre fag. Begrepet "education" har en mer åpen og fleksibel betydning enn begrepet "didaktikk".

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Gundem, B. B. (2008). Didaktikk – fagdidaktikk, anstrengte eller fruktbare forhold? Acta Didactica Norge 2008 Vol. 2 Nr. 1 Art. 1. Fri tilgang.

Ongstad, Sigmund (2006). (red.) Fag og didaktikk i lærerutdanning: kunnskap i grenseland, Universitetsforlaget.

Sjøberg, S. Innledning i Fagdebatikk – Fagdidaktisk innføring i sentrale skolefag Gyldendal Akademisk 2001. Fri tilgang.

Kommentarer (5)

skrev Geir Arne Mårvik

HEi..Noen som har en litt mere inndypende forklaring på hva fagdidaktikk er. Noen eksempler.MvhGeir

svarte Svein Askheim

Fagdidaktikk omhandler konkrete metoder i undervisning på bakgrunn av pedagogikk. Metoden kan f.eks. være tavle, whiteboard, overhead o.l. som hjelpemiddel til formidling eller metoden kan være ulike gruppeinndelinger eller prosjekter der elevene skal jobbe med oppgaver.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg