Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen

(NKVS) er et offentlig system for vurdering av kvaliteten av norsk skole. NKVS ble etablert i 2004 som en viktig del av Kunnskapsløftet og omfatter resultater fra en rekke prøver og undersøkelser.

Faktaboks

Også kjent som
NKVS, kvalitetsvurderingssystemet

NKVS brukes som kunnskapsgrunnlag når man skal utvikle ny skolepolitikk og nye tiltak. Hvert år utgir Kunnskapsdepartementet Utdanningsspeilet, som inneholder en systematisk og oppdatert sammenstilling av data og analyser, i hovedsak basert på data fra NKVS.

Innhold

NKVS samler data fra en rekke kilder:

I tillegg kommer data for elevantall og gjennomføring i videregående opplæring, ressurser og skolefakta. Fra 2018 inneholder NKVS data om familiebakgrunnen (skolebidragsindikatorer) til elever ved videregående skoler.

Bakgrunn og utvikling

Fraværet av kvalitetssikret informasjon om norsk skole ble påpekt i internasjonale gjennomganger av norsk skole på 1990-tallet. Man hadde statistikk over offentlige eksamener, men disse er nye fra år til år, og kan derfor ikke si mye om utvikling av kvalitet over tid. Det samme gjelder standpunktkarakterer, hvor det er store forskjeller mellom skolene.

I 2001 nedsatte Stortinget «Utvalget for kvalitet i grunnopplæringen» (Kvalitetsutvalget) som ble ledet av Astrid Søgnen. Utvalget kom med en rekke forslag som ble tatt inn i Stortingsmeldingen Kultur for læring St.meld. nr. 30 (2003–2004), som la grunnen for skolereformen Kunnskapsløftet.

Skolereformen innebar nye, kompetansebaserte læreplaner (KL06), innføring av nasjonale prøver og etablering av NKVS. I 2004 ble NKVS opprettet, og samme år ble nettstedet Skoleporten lansert. Begge deler ble revidert og relansert høsten 2007. Det er foretatt store endringer etter dette, og nye indikatorer og typer data er kommet i tillegg.

Bruk og kritikk

Data fra NKVS er i hovedsak offentlig tilgjengelige. Alle kan ta ut data om skoler, kommuner og fylker og sammenligne mellom dem. Dette er et viktig og nyttig instrument for nasjonale og lokale brukere.

Metodene og resultatene fra undersøkelsene i NKVS diskuteres i avisene og faglige sammenhenger. Momenter som diskuteres er blant annet hva men kan lese ut av resultatene, hva undersøkelsene egentlig måler og i hvilken grad skolene tilpasser seg undersøkelsene.

Hva man kan lese ut av resultatene

Å tolke statistikk innebærer at man må ta forbehold om statistisk signifikans, og det har fra tid til annen vært fremmet kritikk mot hvordan aviser har laget rangeringer uten å ta slike forbehold. År-til-år-rangeringer på skoletrinn og skolenivå bygger ofte på små tall, slik at store variasjoner kan inntreffe fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at kvaliteten på undervisningen har endret seg.

Hva undersøkelsene måler

Undersøkelsene har som formål å måle kvalitet i utdanningen, men foreldrenes utdannelse har også stor betydning for elevenes resultater. Om foreldrene til elevene ved en skole har høy utdanning, kan det være en viktig forklaring på elevenes gode resultater ved siden av kvaliteten i undervisningen. For å kompensere blant annet for dette, er det fra 2018 innført data omtalt som «skolebidragsindikatorer». Metodikken rundt dette er gjenstand for faglig debatt og kritikk.

Revisjoner er ventet

Etter omfattende kritikk og debatt nedsatte regjeringen Støre i april 2022 et offentlig utvalg for å vurdere endringer i prøver, verktøy og datakilder som brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling i norsk skole. Dette utvalget (Prøitz-utvalget) har i 2023 avlagt to rapporter. Den første var et kunnskapsgrunnlag, og i november 2023 kom hovedrapporten: «Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel» (NOU 2023: 27).

Her fremmes det forslag til omfattende endringer av den norske skolens arbeid med kvalitetssikring. Om nasjonale prøver konkluderes det slik: «Utvalget foreslår å avvikle dagens nasjonale prøver og utvikle nye læringsstøttende prøver. Utvalget foreslår at formålet med de nye prøvene skal være å gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter til bruk i det faglig-pedagogiske kvalitetsutviklingsarbeidet».

Utvalgets forslag ble gjenstand for en omfattende høringsrunde som ble avsluttet i februar 2024. Saken vil etter hvert bli fulgt opp med en Stortingsmelding knyttet til hele det norske kvalitetsvurderingssystemet i skolen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Utdanningsevaluering

Svein Sjøberg
Professor emeritus, Universitetet i Oslo