PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er en internasjonal studie av elevers leseforståelse. Elevene går i 4. og 5. klasse og studien gjennomføres hvert femte år.

I PIRLS samler man først og fremst inn data fra en leseprøve til elevene, men elevene svarer også på en rekke bakgrunnsspørsmål om blant annet lesevaner og holdninger til lesing. Også skoleledelse, norsklærerne og foresatte besvarer spørreskjemaer som kaster lys over elevenes lesevaner både på skole og hjemme.

Den internasjonale målgruppen i PIRLS er elever i 4. klasse. Siden det er noe ulik skolestart i deltakerlandene, får man med elever som har forskjellig alder i de enkelte landene. Norge har derfor både i 2011 og 2016 testet elever både i 4. og 5. klasse. I PIRLS 2016 fikk Norge tillatelse til å ha elever i 5. klasse som sin hovedgruppe. Derved ble alderen i samsvar med de fleste andre deltakerlandene, deriblant de nordiske. Et utvalg elever i 4. klasse deltok også, slik at man kan måle trender, altså utvikling over tid helt fra 2001.

For hver elevgruppe (populasjon) trekker man et representativt utvalg elever som skal representere gruppen som helhet. Slik kan man beregne blant annet gjennomsnitt og spredning for gruppen som helhet samt ulikhet mellom for eksempel jenter og gutter.

I PIRLS 2016 deltok norske 8600 elever fra til sammen 430 klasser i 160 skoler. Det var i alt 52 land som deltok i PIRLS 2016. PIRLS gjennomføres normalt som en skriftlig test.

Nytt i 2016 var ePIRLS, en valgfri, elektronisk modul der elevenes evne til å lese og anvende informasjon fra nettet ble testet. 14 land, deriblant Norge, deltok i denne delen av studien.

PIRLS gjennomføres i regi av The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).

PIRLS er gjennomført i 2001, 2006, 2011 og 2016, og Norge har deltatt alle gangene. I Norge er det Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger som har hatt ansvaret for alle rundene av PIRLS i Norge. De har også fått ansvaret for gjennomføring av PIRLS 2021.

Resultater fra PIRLS 2016 ble publisert i desember 2017. Norske elever i 5. klasse skårer høyt på den internasjonale rangeringen, betydelig høyere enn gjennomsnittet. Det har også vært en jevn framgang siden 2006. Norge skårer noe lavere en Finland, omtrent likt med Sverige, og noe bedre enn Danmark.

Det er en betydelig forskjell mellom leseferdighetene til jenter og gutter, men ikke større enn i de fleste av de 52 andre deltakerlandene.

Også på den nettbaserte ePIRLS ligger norske elever godt an. Norske tiåringer er bare forbigått av Singapore av deltakerlandene. Jentene gjør det bedre enn guttene også i ePIRLS, men kjønnsforskjellene er litt lavere i ePIRLS enn i PIRLS.

Resultater fra PIRLS og andre store internasjonale skolestudier som PISA og TIMSS spiller en viktig rolle i norsk og internasjonal skolepolitikk og -debatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.