det lave, flate kystområdet sør for Boknafjorden i Rogaland. Det egentlige Jæren, Låg-Jæren, er den 10–15 km brede randen langs kysten fra Brusand vel 15 km nordvest for Egersund, og 60 km nordover til Tungenes, nordspissen av halvøya mellom Gandsfjorden og Nordsjøen. Dette området, ca. 700 km2, er Norges største lavslette. Administrativt brukes navnet om Jæren tingrettsdistrikt, som omfatter kommunene Hå, Klepp, Time og Sola, altså den søndre delen av det egentlige Jæren. Jæren prosti omfatter den søndre delen av Jæren, men omfatter ikke Sola, derimot Gjesdal. Geografisk regnes alle de fem nevnte kommunene, samt Stavanger, Sandnes og Randaberg, til Jæren, med unntak av de østre delene av Sandnes og Gjesdal og søndre del av Hå. De åtte nevnte Jær-kommunene utgjør i alt 1645 km2 med 250 112 innb. (2004), 64 % av fylkets folketall.
Natur
Låg-Jæren er en lavtliggende hylle i det faste fjell bestående av omdannede, kambrosiluriske skifere (fyllitt). Fyllitten er dekket av mektige lag morenemateriale som gir dagens landskap dets karakter. Den vanlige teorien om Jærens tilblivelse går ut på at en bre (Skagerrakbreen) fra sørøst under nest siste istid har lagt opp en mektig morene på den lave hyllen. Morenematerialet er skrapt opp fra havbunnen og består for det meste av kalkholdig leire, stedvis med betydelige mergelforekomster. Over denne er det under siste istid avsatt et tynt morenelag, lagt opp av breen, som har støtt over grunnfjellet i nordøst. Materialet i denne øvre morenen er sand, grus og stein. I sør er dette øvre laget sparsomt; stedvis mangler det. Tykkelsene på morenematerialet går opp i over 100 m i sør; det minker nordover. Bare få steder stikker bart fjell opp av Låg-Jærens morenedekke, f.eks. i og omkring Stavanger. Overgangen til Høg-Jæren (over ca. 120 moh.) er skarp i nord og tydelig også i sør. Heilandskapet på Høg-Jæren har bare et sparsomt morenedekke (sand og grus) over grunnfjellet i undergrunnen. Kystlinjen langs Jæren er sør for Sola forholdsvis rettskåret og praktisk talt uten øyer utenfor. I nord trenger bl.a. Hafrsfjorden inn, og her finnes noen mindre øyer utenfor kysten. Langs stranden flygesand, særlig i nord. I sør har brenningene lagt opp en mer eller mindre sammenhengende voll av rullestein. Jæren mangler marine avsetninger. Man regner at Jæren har vært trebar fra klimaforverringen ved inngangen til jernalderen. Jærstrendene med innsjøene innenfor er blant de fuglerikeste områdene i landet, og et viktig overvintrings- og hekkeområde for en rekke arter. Jærstrendene landskapsvernområde ble opprettet 1977.
Bosetning
Jæren ble tidlig isfritt og derved tidlig bosatt. Flere funn fra steinalder og bronsealder, men særlig de rike funnene fra jernalder og vikingtid er interessante. Her er de rikeste funn av jernalderbebyggelse i Norge. Flere usammensatte gårdsnavn vitner også om meget gammel bosetning (Sola, Sele, Orre, Hå, Reve osv.). Dagens bosetning er i dominerende grad konsentrert til Låg-Jæren. Av Jærens befolkning bodde 2004 69 % i tettstedet Stavanger/Sandnes, 22 % i de øvrige tettstedene. Folketallet øker raskt både i byene og landdistriktene, for Jæren samlet med 12,5 % 1994–2004 (mot 9,8 % i Rogaland og 5,8 % for landet som helhet). Største tettsteder utenom Stavanger/Sandnes er (innb.tall 2004): Ålgård/Figgjo (8471 innb.), Bryne (7789 innb.), Kleppe/Verdalen (6265 innb.), Tananger (5833 innb.), Kvernaland (5441 innb.) og Nærbø (4887 innb.).
Næringsliv
Helt til midten av 1800-tallet ble Jærens jordbruksressurser dårlig utnyttet, i første rekke som følge av storsteinet jord og stort innslag av lynghei, torvmyr og vannsyk jord. Fra 1860-årene begynte en nydyrkingsperiode som mot slutten av 1800-tallet ble stimulert av tekniske nyvinninger, bedrede kommunikasjoner (Jærbanen åpnet 1878), utviklingen av landbrukssamvirket osv. Flere til dels store vann er uttappet, myrer drenert, sur lynghei er lagt under plogen og jorden er renset for stein. Naturlig torvmyr, som tidligere var et karakteristisk trekk i landskapet, er det lite igjen av. Det finnes ennå atskillig dyrkbar jord som ikke er dyrket opp, samtidig som dyrket jord mange steder kommer i konflikt med utbyggingsbehov. Jorden er i utgangspunktet ikke spesielt næringsrik, og før de moderne landbruksmaskinene gjorde sitt inntog, kostet det et uendelig slit å få den dyrkbar. Jærens fortrinn som jordbruksområde er først og fremst knyttet til klimatiske forhold og jordens egnethet til maskinell drift. Vekstperioden og beitetiden er lang, og forholdet mellom varme og nedbør er gunstig for gressvekster og rotfrukter. Hovedvekten i jordbruket ligger på husdyrproduksjon: melkeproduksjon, svine- og hønsehold, samt sauehold på Høg-Jæren og i de tilstøtende områder av Dalane.
Jæren har (gjelder de 8 kommunene) 0,5 % av Norges landareal og 5,5 % av folketallet (2004), men 4,6 % av jordbruksarealet, 13,1 % av arealet til rotvekster til fôr, grønnfôr og silovekster, 15,5 % av landets avlssvin, 19,6 % av verpehønsene og 10 % av storfeet. Avlingene per arealenhet og avkastningen per dyr er dessuten gjennomgående høyere enn ellers i landet. Jæren har en rekke offentlige institusjoner tilknyttet jordbruket, f.eks. forsøksgårder, kontrollstasjoner og stamsædgårder.
Industrien er meget betydelig, viktigst er bygging av oljeplattformer med 37,6 % av industriens sysselsatte (2002). Viktigste industribransjer ellers er for en stor del knyttet til eller vokst frem av jordbruket, f.eks. næringsmiddelindustri (meierier, slakterier med 14,8 % av industriens sysselsatte 1994) og landbruksredskaps- og landbruksmaskinindustri (19,2 % i maskin- og metallvareindustri av industriens sysselsatte). Landets største bedrifter i sistnevnte bransje ligger på Jæren (Bryne, Kleppe, Kvernaland og Nærbø). Ellers trevareindustri, bl.a. ferdighusindustri. Flint- og porselensproduksjon på Figgjo i Sandnes. Av Sandnes og Stavangers industri kan også nevnes skipsbyggings-, jern- og metall- og grafisk industri i Stavanger, og J. Øglænds sykkelfabrikk i Sandnes. Nytt, stort industriområde på Forus mellom Stavanger, Sola og Sandnes, med bl.a. landets største slakteri og et større forretningssenter.
Samferdsel
Sørlandsbanen går sentralt gjennom Låg-Jæren, og de fleste av de største tettstedene på Jæren ligger ved jernbanen. Hovedveien over Jæren er Rv. 44 (Stavanger–Sandnes–Bryne–Egersund). E 39 tar fra Sandnes en østlig trasé gjennom tynt bebodde områder på Høg-Jæren. Ryfylkeveien, Rv. 13, har sitt utgangspunkt i Sandnes. Internasjonal lufthavn på Sola.