Westminster Palace

Tomten og området har stor historisk verdi i britisk historie. Edvard Bekjenneren (omtrent 1003–1066) var konge av Wessex og var en av de første kongene som skal ha hatt sitt slott her. Westminster Hall ble ferdigstilt i 1097, og i 1099 beskriver historiske kilder et stort juleselskap i hallen. I 1299 var det en stor brann som forårsaket store ødeleggelser på Westminster Hall og resten av anlegget. Richard 2. (omtrent 1367–1400) valgte å gjenoppbygge det. Den imponerende takkonstruksjonen i Westminster Hall er et resultat fra arbeidet på denne tiden.

Parlamentet hadde, sammen med kongen, sine møter i Westminster Hall. I 1512 var det en ny brann som resulterte i svært store ødeleggelser på Westminster Palace.

Noen bygninger ble reist under Henrik 8. (1491–1547) sin regjeringsperiode, men det kongelige slottet ble aldri reparert eller gjenoppbygget i sin helhet etter denne brannen. Det ble heller ikke lenger brukt som kongelig residens, men parlamentet fortsatte å ha sine møter der. Det ble gjort flere endringer og reist nye bygninger gjennom 1600- og 1700-tallet.

En ny brann i 1834 forårsaket store ødeleggelser, og en av de få delene som stod igjen, var Westminster Hall. Tomten, bygningene og ruinene som var igjen etter brannen, var svært viktige i britisk historie, og det ble derfor besluttet å bygge den nye parlamentsbygningen her.

I 1835 ble det utnevnt en komité som skulle vurdere behovet for en ny parlamentsbygning. Det ble bestemt at den nye parlamentsbygningen skulle bygges i gotisk- eller elisabethansk stil. Det var et viktig poeng for komiteen at den nye bygningen skulle harmonere godt med de eksisterende middelalderbygningene og Westminster Abbey. En åpen arkitektkonkurranse ble utlyst, og hele 97 forslag ble levert inn. Forslaget fra arkitekten Sir Charles Barry ble valgt. Komiteen uttalte at forslaget passet svært godt sammen med de eksisterende middelalderbygningene.

Bygningen ble reist i nygotisk stil og er en svært viktig representant for perioden i arkitekturhistorien. Arbeidet startet i 1840, men var ikke ferdig før i 1870.

Arkitekten Sir Charles Barry vant den store arkitektkonkurransen for den nye parlamentsbygningen, men fikk tidlig i prosessen hjelp av den yngre arkitekten August Welby Northmore Pugin. Pugin hadde arbeidet mye med det nygotiske uttrykket i arkitekturen og hadde en stor og viktig rolle i prosjektet. Det nygotiske interiøret er i hovedsak designet av Pugin.

Palasset inneholder over 500 rom. Selv om Westminster Palace ikke lenger fungerer som en kongelig residens, inneholder den også flere rom som er dedikert til monarken. Sentralt i bygningen ligger den åttekantede Central Hall med en korridor mot nord til Underhuset (House of Commons) og en tilsvarende korridor mot vest til Overhuset (House of Lords).

I 1883, 13 år etter ferdigstillingen, ble det installert elektrisk lys i Overhuset, men ikke før i 1912 ble det installert i Underhuset.

Under et bombeangrep i 1941 ble deler av Underhuset ødelagt, og arkitekten sir Giles Gilbert Scott fikk i oppdrag å gjenoppbygge de ødelagte delene. Arbeidet startet i 1948 og ble ferdigstilt høsten 1950.

Store deler av Westminster Palace har gjennomgått flere restaureringer. I 1981 startet et større restaureringsprosjekt for palasset. Victoria-tårnet ble restaurert i perioden 1990–1994, og Elizabeth-tårnet, også kjent som Big Ben, gjennomgikk en større restaurering fra 2017–2021.

• Big Ben
• Westminster Abbey
• arkitektur i Storbritannia
• Storbritannias historie
• historisme
• Storbritannias politiske system