Leinster House er siden 1922 sete for Irlands deputertkammer, Dáil Éireann.

Leinster House av James Stringer. CC BY NC 2.0

Dáil Éireann er navnet på det irske deputertkammeret. Bildet viser salen der møtene holdes.

Dáil av AnCatDubh. CC BY SA 3.0

Irlands samtidshistorie omfatter Irlands historie fra rundt 2000 og frem til i dag.

Irland har gått gjennom en stor utvikling siden slutten av 1900-tallet. Den katolske kirke har mistet grepet over sosiopolitiske spørsmål og forholdet til Storbritannia, som gjennom århundrer var preget av krig og konflikt, er relativt stabilt. Dronning Elizabeth 2 av Storbritannias besøk i Irland i 2011 er et bevis på det nå gode naboforholdet. Likevel, debatten rundt brexit (Storbritannias utgang av den Europeiske unionen) har skapt bølger i forholdet, siden grensen mellom Irland og Nord Irland (Storbritannia) blir EUs yttergrense etter britenes utgang.

Etter Irlands inngang i EU i 1973, har landet utviklet seg til å bli en moderne nasjon med en globalisert industriell økonomi. 1990-tallet så en sterk utvikling av moderne teknologi og mange multinasjonale selskaper investerte penger i landet. Investeringene og utviklingen ga Irland tilnavnet «den keltiske tiger», og selv om landet enda er økonomisk avhengig av landbruket, ble landet sett på som et sikkert sted å etablere industri.

Irland var sterkt deltagende i den nordirske fredsprosessen som kulminerte i Langfredagsavtalen (The Belfast Agreement) i 1998 og St Andrews-avtalen i 2006. Konflikten i Nord-Irland preget forholdene på den irske øya i over 30 år og mer enn 3500 mennesker ble drept. Irland har deltatt i fredsprosessene i Ulster-provinsen siden 1985.

Politisk har Irlands samtidshistorie vært dominert av de to store partiene Fianna Fáil og Fine Gael. Finanskrisen i 2008 satte dype og vedvarende spor i det irske samfunnet. Etter 2015 har landet vært preget av kampen for likekjønnet ekteskap og endring i abortloven.

Ved valget til ny nasjonalforsamling i 2002 manglet regjeringspartiet Fianna Fáil bare fire mandater på rent flertall, mens det ledende opposisjonspartiet Fine Gael hadde størst tilbakegang, og lederen Michael Noonan trakk seg umiddelbart. Fianna Fail holdt stillingen som største parti også ved valget i 2007 – og Bertie Ahern kunne dermed ta fatt på sin tredje femårsperiode som statsminister.

For å sikre flertallet i nasjonalforsamlingen ble imidlertid koalisjonen med det liberalistiske Progressive Democrats utvidet, ved at miljøpartiet Green Party for første gang kom med i en regjering. Skjerpet klimapolitikk og direktevalg av ordførere i kommunene var to sentrale punkter i den nye samarbeidsavtalen. I mai 2008, ett år etter valget – og etter elleve år som statsminister – gikk Ahern av, med bakgrunn i en økonomisk affære på 1990-tallet. Han ble etterfulgt av partifellen Brian Cowen.

Irsk økonomi ble sterkt rammet av den globale finanskrisen som begynte i 2008. Betegnelsen «Den keltiske tiger» gikk ut av bruk, og irene måte låne penger av Det Internasjonale pengefondet og EU. 250 prosent økning i eiendomsprisene på ti år ble nå etterfulgt av et nærmest fritt fall, og lav ledighet ble avløst av bratt økning. Da virkningene av finanskrisen grep om seg høsten 2008 ble Irland det første vesteuropeiske landet som måtte notere resesjon (negativ vekst) to kvartaler på rad, og figurerte blant de hardest rammede landene innen eurosonen. Et revidert budsjett våren 2009 ble gjort opp med et underskudd tilsvarende 13 prosent av bruttonasjonalproduktet, der EU-reglene setter grensen ved 3 prosent.

På høstparten nådde arbeidsledigheten opp i 12 prosent, etter å ha økt 20 måneder på rad. Tidligere på året samlet en demonstrasjon mot regjeringens krisehåndtering 100 000 deltakere i Dublins gater. Finanskrisen førte igjen til stor emigrasjon av irer som ikke så noen fremtid i landet. Arbeidsledigheten rammet spesielt den unge nyutdannede generasjonen.

12. juni 2008 holdt Irland – som eneste medlemsland –folkeavstemning over EUs Lisboa-traktat. Resultatet ble 53,4 prosent nei-stemmer. Dermed hadde irene på samme måte som i 2001 blokkert for en EU-traktat, denne gangen den forenklede versjonen av den «grunnloven» som ble stanset av franske og nederlandske velgere i 2005.

Blant kravene til en ny traktat var at Irland får beholde sin militære nøytralitet, sine skattelover og Europas strengeste abortlov. Kravene ble i prinsippet innfridd, i form av garantier fra EUs side. Men finanskrisen og den økonomiske avhengigheten av EU-samarbeidet ble ansett som en viktigere forklaring da en ny folkeavstemning, 3. oktober 2009, ga 67,1 prosent ja- og 32,9 prosent neistemmer, en fremgang for ja-siden fra 2008. En sterk mobilisering brakte fremmøteprosenten opp i 58.

Uro i regjeringspartiet Fianna Fáil og misnøye med taoiseach (statsminister) Brain Cowens håndtering av finanskrisen førte til nyvalg to måneder før det var planlagt i 2011. Cowen og Fianna Fáil var bokstavelig talt i fritt fall på meningsmålingene og resultatet ble like fatalt for regjeringspartiet.

Aldri før i irsk historie hadde et regjeringsparti tapt så stort terreng som Fianna Fáil gjorde ved valget i 2011. Aldri før i partiets historie, hadde Fine Gael vunnet så mange seter i the Dáil (det irske parlamentet). Rollene var snudd på hodet, og Fine Gael dannet koalisjonsregjering sammen med Labour Party, med Fine Gaels Enda Kenny som taoiseach. Men problemene var ikke over for Irland. Lånene som landet var tvunget til å ta opp etter finanskrisen, kvelte nærmest økonomien og Kenny gikk inn for å reforhandle lånenes betingelser. EU sto på sine betingelser og Irland var tvunget til å vente enda noen år før økonomien snudde.

Etter valget i 2016 ble det fort klart at koalisjonen mellom Fine Gael og Labour ikke kunne fortsette. Valgresultatene viste en tilbakegang for Fine Gael og Labour, mens det var stor fremgang for Fianna Fáil og Sinn Fein. Det parlamentariske situasjonen etter valget kompliserte regjeringsdannelsen, og det tok hele 63 dager før en koalisjon kom på plass. Resultatet av de lange forhandlingene førte til at Enda Kenny og Fine Gael dannet en mindretallsregjering med støtte fra uavhengige parlamentsmedlemmer i Dáil.

Den voldsomme tilbakegangen for Fine Gael var vanskelig for partiet og deres leder og taoiseach Enda Kenny. Det politiske presset økte, og presset sammenfalt med en rekke korrupsjonssaker i det irske politiet som Kenny hånterte dårlig. 17 mai 2017 så Kenny ingen annen utvei enn å trekke seg. Etter en lederkamp i partiet, som ble vunnet av Leo Varadkar, ba Kenny om at Dáil valgte Varadkar som deres nye taoiseach. Varadkar ble Irlands nye leder 14 juni 2017.

Varadkar er Irlands første åpne homofile taoiseach. I 2015 kjempet han iherdig for at Irland konstitusjonelt skulle anerkjenne likekjønnet ekteskap. 22 mai 2015 stemte 62 prosent for å tillate likekjønnet ekteskap i en folkeavstemning, noe som ble betegnet som en sosial revolusjon i et land sterkt dominert av doktrinene fra den katolske kirke.

Irland var det første landet som anerkjente likekjønnet ekteskap etter en folkeavstemning. I de politiske partiene var reaksjonene ensidig positive, mens den katolske kirke og andre kirkesamfunn naturlig nok var negative.

Abortspørsmålet har vært et betent tema i Irland. I 1983 ble et grunnlovstillegg lagt til den irske konstitusjonen etter en folkeavstemning som anerkjente det ufødte barnets rett til liv, altså et forbud mot abort og en kvinnes rett til selv å bestemme sin egen skjebne. Folkeavstemningen om abort, som ble holdt 25 mai 2018, opphevet grunnlovstillegget fra 1983 da et flertall på 66,4 prosent stemte for kvinners rett til selvbestemt abort.

Kampen om likekjønnet ekteskap og selvbestemt abort viser at Irland har gått gjennom store endringer i 21 århundret. Kirken har mistet sitt sterke fotfeste og landet er blitt mer sekulært.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.