The Troubles

Konflikten var fyrst og fremst politisk, og handla om heile Irland skulle samlast som ein sjølvstendig stat, eller om Nord-Irland skulle halda fram i union med Storbritannia. Dei som støtta foreining av Nord-Irland og republikken Irland, vart kalla nasjonalistar eller republikanarar, medan dei som støtta unionen med Storbritannia, vart kalla unionistar eller lojalistar. Historiske forhold og faktiske eller påståtte urettar i løpet av dei siste meir enn 400 åra gav næring til striden.

I nokon samanhengar vert det tala om at striden stod mellom katolikkar, som for det meste var nasjonalistar, og protestantar, som for det meste var unionistar. I dag meiner dei fleste at konflikten ikkje fyrst og fremst var ein religiøs konflikt, sjølv om det er lett å påvisa historisk at religionen har vorte brukt til å mobilisera for eigne gruppeinteresser.

Dei viktigaste aktørane i den valdelege konflikten i Nord-Irland på den nasjonalistiske sida har vore IRA (Irish Republican Army) og INLA (Irish National Liberation Army), som var to ulovlege militant nasjonalistiske og republikanske organisasjonar. På militant unionistisk (lojalistisk) side var dei viktigaste aktørane paramilitære organisasjonar som Ulster Volunteer Force (UVF) og Ulster Defence Association (UDA). Britiske militære styrkar – irekna spesialtroppar som fallskjermjegarar, og det nordiske politiet Royal Ulster Constabulary (RUC) – var og sentrale aktørar. Politistyrkane og militærapparatet i Republikken Irland kan og reknast med, sjølv om dei spela ei langt mindre rolle.

IRA og INLA førte ein geriljakampanje mot britiske styrkar og politiet, og ei bombekampanje mot kommersielle mål, infrastrukturmål og politiske mål. Dei lojalistiske paramilitære organisasjonane slo til mot republikanarar/nasjonalistar og relativt ofte mot katolikkar generelt. Sjølv rekna dei dette som svar på republikansk vald.

Den britiske hæren og politiet RUC dreiv med etterforsking og etterretning mot republikanarar fyrst og fremst, og gjorde mange forsøk på infiltrasjon. Tryggingstyrkane gjekk og til valdeleg aksjon mot skuldlause sivile, for eksempel ved Bloody Sunday i 1972. Det er også veldokumenterte døme på at tryggingsstyrkane samarbeidde med lojalistiske grupperingar. The Troubles medførte også at rettstryggleiken ved avhøyr og i rettssaker vart sett kraftig under press, med hardhendte forhøyrsmetodar og ei rad tilfelle av domar mot uskuldige som sona mange år i fengsel.

Eit internasjonalt ekspertpanel frå Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo frå 2024 konkluderte med at britiske og nordirske statsaktørar i stor grad hadde hatt straffefridom for klåre menneskerettsbrot dei stod bak eller samverka med lojalistiske paramilitære for å utføra. Rapporten seier at denne straffefridomen hadde vore både utbreidd, systematisk og systemisk, og at den også hadde verka i perioden etter The troubles. Rapporten utfordrar med det både oppfatninga av statsmaktene som nøytrale aktørar i konfliktane og oppfatninga av The troubles som ein rein internkonflikt i Nord-Irland.

Under the Troubles oppstod gateopptøyar, masseprotestar og sveltestreikar blant republikanske fangar, periodar med no-go-areas der hæren og politiet ikkje kunne gå inn i visse bydelar og dessutan organisert sivil ulydnad. Segregering i nasjonalistiske og unionistiske bustadområde var ein verknad av the Troubles.

Meir enn 25 år etter the Troubles står framleis fredsmurane som ei påminning om at segregasjonen framleis er eit faktum.

I april 2024 kunngjorde den britiske ministeren for Nord-Irland at eit større historieprosjekt om the Troubles skal setjast i gang. Dette skulle vera eit «uavhengig offentleg historieprosjekt» som skulle gje inntil fem historikarar full tilgang til statleg arkivmateriale. Målet var å få til ei «autoritativ gransking» av den britiske regjeringa sin Nord-Irlandspolitikk under the Troubles. Regjeringa nedsette samstundes eit rådgjevande ekspertpanel på ni personar som skal koma med tilrådingar om prosjektet, om utvalet av historikarar som skal gjennomføra prosjektet og om formidling av funn.

Ei rad kritiske innvendingar mot satsinga har kome fram i irske, nordirske og britiske medier. Blant desse er om det er grunnlag for tillit til at alle relevante arkivkjelder vert opna for historikarane, om historieskrivinga vil vera uavhengig og om det er mogeleg å koma fram til noko autoritativ historieframstilling om eit fenomen som det er så grunnleggjande usemjer om. Samansettinga av det rådgjevande ekspertpanelet har også fått kritikk for å mangla praktiserande historikarar frå universiteta i Nord-Irland og personar med nasjonalistisk bakgrunn frå denne delen av Det foreinte kongeriket.

• IRA – Irish Republican Army
• Irland – forholdet til Nord-Irland
• Nord-Irlands historie
• Ulster Defence Association
• Ulster Volunteer Force

• AgendaNI (Marie Coleman); The Troubles(ome) history of British policy in Northern Ireland. The Troubles(ome) history of British policy in Northern Ireland – agendaNi
• CAIN: Northern Ireland Conflict, Politics, and Society. Information on 'the troubles'. (ulster.ac.uk)
• Irish News [Brian Feeney], 8. mai 2024: There cannot be an official history of the Troubles. No-one should lend credibility to this rotten British government’s ‘public history’ project. Brian Feeney: There cannot be an official history of the Troubles – The Irish News
• Irish Times, 7. mai 2024: ‘It’s a gamble’: Can an official history of British policy during the Troubles really be done? ‘It’s a gamble’: Can an official history of British policy during the Troubles really be done? – The Irish Times
• Norsk senter for menneskerettigheter/Norwegian Center for human rights (2024); Bitter legacy. State impunity in the Northern Ireland Conclict. Report of the international expert panel. Report Reveals State Impunity in Northern Ireland Conflict – Norwegian Centre for Human Rights (uio.no)
• Northern Ireland Office (2024); Pressemelding: Troubles ‘Public History’ project established. Troubles ‘Public History’ project established – GOV.UK (www.gov.uk)

• Feeney, Brian (2014); A short history of the troubles. Dublin, O'Brien Press.
• McMahon, Sean (2011); A brief history of Northern Ireland. Belfast, The Brehon Press.
• O'Leary, Brendan (2020); A treatise on Northern Ireland. Volume 2: Control. Oxford, Oxford University Press.