Aleksandar Vučić

Faktaboks

Aleksandar Vučić
født:
5. mars 1970, Beograd, Jugoslavia (nå i Serbia)
Aleksandar Vučić, foto fra 2019, da han møtte USAs utenriksminister i New York.
Av .

Aleksandar Vučić er en serbisk politiker. Han var Serbias statsminister i perioden 2014–2017, og er president fra 2017. Han er leder for Det serbiske progressive partiet (SNS).

Tidlig karriere

Vučić studerte jus ved Universitetet i Beograd. Under krigen i Bosnia arbeidet han i 1992–1993 som journalist ved den serbiske tv-kanalen i Pale i Bosnia-Hercegovina. I 1993 ble han medlem av Det serbiske radikale partiet (Srpska radikalna stranka, SRS). Dette var et ekstremt nasjonalistisk høyreparti grunnlagt i 1991 av Vojislav Šešelj, som ledet paramilitære avdelinger under krigen i Kroatia og Bosnia og senere ble dømt for krigsforbrytelser. Ved valgene i 1992 ble partiet det nest største i nasjonalforsamlingen. I 1993 ble Vučić innvalgt i parlamentet, og i 1995 ble han partiets generalsekretær.

I mars 1998 ble Vučić informasjonsminister i regjeringen til statsminister Mirko Marjanović. Dette var mens Slobodan Milošević var president og hadde makten i Serbia og Montenegro. Vučić hadde som oppgave å hindre kritikk i mediene, og det ble innført en streng sensurlov med høye bøter for journalister som kritiserte Milošević. Senere har Vučić beklaget denne virksomheten. Da Nato begynte bombingen av Serbia i mars 1999, overtok staten full kontroll over alle medier. Da den kritiske journalisten Slavko Ćuruvija ble drept av regimet i 1999, mente noen at Vučić stod bak. På denne tiden støttet Vučić ideen om Stor-Serbia.

Etter Miloševićs fall i 2000 fulgte en lang periode da Det serbiske radikale partiet var i opposisjon. Det demokratiske partiet nektet å samarbeide med et parti som var knyttet til krigene på 1990-tallet. Vučić forsøkte uten hell å bli valgt til borgermester i Beograd i 2004.

Leder av Det serbiske progressive partiet (SNS)

I 2008 ble det splittelse i Det radikale partiet, idet Tomislav Nikolić brøt med Šešelj og dannet et nytt parti, Det serbiske progressive partiet (Srpska napredna stranka, SNS). Vučić, som hadde vært en ledende politiker i Det serbiske radikale partiet, sluttet seg til SNS og ble partiets visepresident. I 2012 ble han partiets leder, da Nikolić ble valgt til president. Retorikken til Vučić i SNS var mindre ekstremistisk enn den hadde vært i Det serbiske radikale partiet. Nå kom det nye og mer forsonende toner. En kort periode i 2012 var han forsvarsminister og visestatsminister i koalisjonsregjeringen til Ivica Dačić fra sosialistpartiet.

Statsminister og president

Ved parlamentsvalget i mars 2014 fikk SNS 158 av 250 seter og dannet koalisjonsregjering med sosialistpartiet. Vučić ble statsminister. Ved et fremskyndet valg i april 2016 fikk SNS færre seter (131), men Vučić kunne danne koalisjonsregjering og fortsette som statsminister.

Da Vučić ble statsminister i 2014, var det mange, også blant vestlige ledere, som så ham som en positiv leder. Han snakket varmt om EU-tilknytning, kamp mot korrupsjon og økonomiske reformer. Han ble regnet som en effektiv teknokrat og en politisk pragmatiker. Hans moderate høyreparti hindret den ultranasjonalistiske høyresiden å få innflytelse i serbisk politikk. Etter hvert kjølnet begeistringen noe, da det viste seg at økonomien ikke fikk oppsving, at korrupsjonen ikke avtok og at medienes frihet ble begrenset.

Ved presidentvalget i februar 2017 trakk den sittende presidenten Tomislav Nikolić seg og støttet Vučič, som vant en klar seier i første runde (55 prosent). Valget utløste omfattende demonstrasjoner i Beograd og andre byer. Demonstrantene hevdet at Vučić ledet et korrupt regime og krevde hans avgang. 31. mai ble han innsatt som president. Som statsminister innsatte han Ana Brnabić, som var uttalt lesbisk og ble støttet av vestlige liberale. Ifølge den serbiske grunnloven er presidentembetet en formell stilling uten stor makt. Under Vučić ble dette forandret til et system med svært stor makt til presidenten, og hans politikk var ikke liberal.

EU-medlemskap og forholdet til Kosovo

Vučićs uttalte mål var EU-medlemskap, men forhandlingene, som begynte i desember 2015, gikk tregt. Et hovedproblem er forholdet til Kosovo, som brøt ut av Serbia og erklærte seg som en selvstendig stat i 2008. Som de fleste i Serbia er Vučić imot uavhengighet for Kosovo. Han har deltatt i mange forhandlinger med albanske ledere i EU-regi, men partene står steilt mot hverandre, selv om Vučić har snakket om behovet for å finne et kompromiss. EU ønsker sterkt at regjeringene i Beograd og Priština skal finne en løsning, og setter dette som premiss for Serbias EU-tilnærming. Vučić har uttalt at EU-medlemskap ikke kommer på tale dersom betingelsen er anerkjennelse av Kosovo, og undersøkelser viser at 70 prosent av befolkningen støtter dette.

I EU-forhandlingene blir det også påpekt en rekke andre svakheter som Serbia må rette opp før medlemskap er aktuelt. Det dreier seg blant annet om menneskerettigheter, forsvar av minoriteter, rettsvesenet og kamp mot korrupsjon og organisert kriminalitet. Vučić uttalte i 2020 at han håpet Serbia ville bli EU-medlem i 2026.

Økonomi

Den økonomiske utviklingen under Vučić var ikke positiv. Brutto nasjonalprodukt lå i 2019 på 7400 USD per hode (europeisk gjennomsnitt 34500), lavere enn land som Bulgaria og Romania. Arbeidsløsheten var høy, ikke minst blant unge. Mange forlot landet. Vučić hevder selv at han har fått til stor vekst i serbisk økonomi.

Utenrikspolitikk

Vučić har opprettholdt de tradisjonelt gode forbindelsene mellom Serbia og Russland. Han nektet å være med på sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim. De økonomiske forbindelsene er blitt styrket. Et godt forhold til Russland er viktig for å få støtte i Kosovo-spørsmålet, men gjør forholdet til EU vanskeligere. Vučić fører dermed en problematisk balansegang.

Forbindelsene med Kina er gode. Serbia får investeringer og lån på gunstige betingelser. Korona-krisen i 2020, som rammet Serbia hardt, styrket kontakten med Kina, som leverte utstyr. Forholdet til Kina kan by på problemer i forbindelse med EU-tilnærmingen, og det har vært hevdet at Vučić kan komme til å måtte velge mellom Kina-Russland og EU.

Når det gjelder forholdet til nabolandene på Balkan, er forholdet til Kroatia svært dårlig. Vučić anklager Kroatia for å ville ødelegge for Serbia. Han har et godt forhold til Milorad Dodik, lederen for de bosniske serberne. Vučić har ikke gjort noe for å dempe Dodiks nasjonalistiske retorikk og trusler om å løsrive den bosniske delstaten Republika Srpska. At Vučić ikke anerkjenner at massakren i Srebrenica under Bosnia-krigen i 1993, da 8 000 bosnjaker ble drept av serbiske soldater, var et folkemord, gjør forholdet til bosnjakene vanskelig. Forholdet til Montenegro ble forverret da Montenegro i 2019 vedtok en lov om kirkelig eiendom som den serbisk-ortodokse kirken var imot.

Ytrings- og pressefrihet

Vučić er blitt anklaget for å ha strammet inn pressefriheten i Serbia. De fleste medier er avhengige av statlig støtte og er blitt talerør for presidenten. Ifølge internasjonale organisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch og Freedom House er pressefriheten i Serbia nærmest ikke-eksisterende. Presidenten har dominert media i forkant av valgene, og mediene har demonisert hans motstandere. OSSCE har påpekt at velgerne ikke har fått objektiv informasjon og anklaget Vučić for å undertrykke alle regimekritiske medier. Det har vært mange angrep på journalister.

Valget i 2020

Da Vučić utlyste parlamentsvalg 21. juni 2020, ble dette møtte med massiv kritikk fra opposisjonen, som valgte å boikotte valget. Resultatet var at nasjonalforsamlingen ikke hadde noen opposisjonspartier representert, bare Vučićs parti og støttespillere. Valget foregikk under svært spesielle omstendigheter midt under koronakrisen. Den generelle misnøyen og frustrasjonen utløste demonstrasjoner mot det demonstrantene kalte Vučićs autoritære regime. Ønsket om stabilitet på Balkan gjorde at vestlige ledere stort sett støttet Vučić, til tross for hans autoritære trekk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg