Robert Walser ca. 1890

Robert Walser ca. 1890 av https://de.wikipedia.org/wiki/Robert_Walser#/media/File:Robert_walser_1890er.jpg. Falt i det fri (Public domain)

Robert Walser, sveitsisk tyskspråklig forfatter. Walser, ansett som Franz Kafkas forløper og forbilde, regnes som en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfatterne i første halvdel av 1900-tallet.

Walser vokste opp i beskjedne kår i en søskenflokk på åtte. Etter avsluttet skolegang tok han utdanning som bankfunksjonær og begynte å arbeide, først i hjembyen Biel, senere (1896-1905) i Zürich. I 1905 sluttet han i yrket og forsøkte å bygge seg opp en selvstendig eksistens som forfatter først i Berlin (1905-1913), senere i Bern (fra 1921).

Walser slet, som også flere av sine søsken og moren, med psykiske problemer. I 1929 samtykket han i å bli innlagt på psykiatrisk institusjon; i 1933 ble han mot sin vilje overført til en institusjon i Herisau (Appenzell) hvor han tilbrakte resten av livet. I 1944 ble han umyndiggjort, og forfattervennen Carl Seelig ble utnevnt til hans formynder. Seelig ga senere ut en bok med samtaler fra de siste årene Walser levde. På en spasertur første juledag i 1956 fikk han hjertestans og døde.

Walser begynte å skrive mens han jobbet som bankfunksjonær. Noen av de tidligste tekstene hans, korte prosatekster, ble trykket allerede i dagspressen i 1902, i 1904 kom de ut i bokform: Fritz Kochers Aufsätze. Mitgeteilt von Robert Walser (Stilene til Fritz Kochers. Meddelt av Robert Walser). Allerede debuten viser det som er Walsers særegne litterære stil: korte prosatekster, fragmentarisk, underfundig ironi.

Inspirert av nye omgivelser og kontakt med det litterære miljøet i Berlin skrev han romanene Søsknene Tanner (1907. Originaltittel: Geschwister Tanner. Norsk oversettelse 2003), Assistenten (1909. Originaltittel: Der Gehülfe. Norsk oversettelse 2001) og Jakob von Gunten (1909. Originaltittel: Jacob von Gunten. Norsk oversettelse 1994).

De tre romanene, som alle har sterke autobiografiske trekk, handler om outsidere: mennesker som er på vandring gjennom livet, ensomme og fattige, som forgjeves og av og til også bare halvhjertet søker etter frihet og mulighet til å realisere sine drømmer. Walser varierer sin samtids identitetsdiskurser på en ny og ukjent måte og foregriper et av ekspresjonismens store tema, fremmedgjøring. Romanene, som kan leses som en trilogi, er konsipert som utviklings- og dannelsesromaner, men uten at protagonistene utvikler seg slik som tilfellet er i f.eks. Goethes Wilhelm Meister eller Gottfried Kellers Der grüne Heinrich.

Søsknene Tanner handler om en søskenflokk på fem; hovedpersonen Simon, som lever et omflakkende liv uten å falle til ro, uten å modnes, har mange fellestrekk med forfatteren selv. Assistenten, den av Walsers romaner som oppnådde mest suksess mens forfatteren levde, handler om Joseph Marti, en ung kontorist, ansatt hos den eksentriske oppfinneren Tobler i fiktive Bärenswil i nærheten av Zürich. Walser knytter med denne teksten an til Gottfried Kellers roman Martin Salander og skriver seg dermed inn i en sveitsisk litterær tradisjon. Jakob von Gunten, som kan karakteriseres som en anti-dannelsesroman, er skrevet som dagboken til hovedpersonen, som forsøker å finne seg til rette på internatskolen Benjamenta hvor elevene oppdras til å utslette egen identitet for på den måten å bli velfungerende samfunnsborgere eller "runde nuller", som hovedpersonen kaller det. Mot slutten av romanen kollapser utdanningsinstitusjonen, og Jakob bryter opp. Jakob von Gunten er den litterært mest vellykkede av de tre romanene og en tekst som hadde stor betydning for Kafka.

Også i romanen Røveren (1925,  Originaltittel: Der Räuber. Norsk oversettelse 2004), som publiseres publisert posthum i 1972, står en outsider i sentrum, en som nekter å la seg integrere i samfunnet.

Etter de tre romanene som han fullførte i Berlin, gikk Walser tilbake til den litterære sjangeren som han behersker aller best, nemlig kortprosa. Den mest betydningsfulle fortellingen er Spaserturen (1917. Originaltittel: Der Spaziergang. Norsk oversettelse 1994). En jeg-forteller spaserer gjennom en liten by, sitter på en benk, konverserer kort med dem han møter og reflekterer over betydningen av å spasere. Walser, som selv gikk lange spaserturer hver eneste dag, etablerte med denne teksten det man kan kalle for spaserturens poetikk og som har blitt et omfattende litteraturvitenskapelig forskningsfelt.

Den siste boken som kom ut mens Walser fortsatt levde, var en samling prosa, Die Rose, (1925, Rosen).

De første årene han tilbringer på psykiatrisk institusjon fortsetter Walser å skrive. Blant hans etterlatenskaper fant man over 500 korte litterære skisser, såkalte mikrogram. Disse ble utgitt posthum under tittelen Aus dem Bleistiftsgebiet; tittelen alluderer til at Walser skrev sine skisser med blyant og ørliten, svært vanskelig dechiffrerbar skrift på små lapper (6 bind, 1985-2000. Tekster fra blyantlandet).  

Etter at Walser ble overført til institusjonen Herisau skrev han ikke mer.

Walser forfattet også lyrikk, blant annet Gedichte (1909, Dikt), og dramoletter (bl.a. Aschenbrödel, Schneewittchen, begge 1901, Askepott, Snøhvit), basert på en ironisk lesning av Grimms eventyr. I Aus dem Bleistiftsgebiet befinner det seg lyriske og dramatiske korttekster.

Selv om Walsers store litterære talent og originalitet ble verdsatt forfattere og andre samtidige som f.eks. Franz Kafka, Hermann Hesse, Kurt Tucholsky, Robert Musil, Walter Benjamin, Bruno Cassirer og Christian Morgenstern, gikk hans verk med få unntak ganske upåaktet hen hos det store publikum. Først etter at hans tekster ble utgitt posthum i form av en samlet utgave (1966-1975) ble han oppdaget som et av Sveits' største litterære talent. Bl.a. Elfriede Jelinek (jf. blant annet teksten er nicht als er (zu, mit Robert Walser). Ein Stück, 1998, Han ikke som han (til, med Robert Walser). Et stykke) og Martin Walser (ikke i familie med Robert Walser) har framhevet ham som en av forfatterne som har betydd mest for deres egen litterære utvikling. I 1978 stiftet byen Biel, Walsers hjemby, Robert-Walser-prisen. Det eksisterer en omfattende Walser-forskning, bl.a. initiert av Robert-Walser-senteret i Bern.

Walsers verk er internasjonalt anerkjent, og hans tekster er oversatt til over 30 ulike språk. Mesteparten av forfatterskapet foreligger på norsk, oversatt til bokmål av Sverre Dahl.

  • Fritz Kochers Aufsätze. Mitgeteilt von Robert Walser (1904, Stilene til Fritz Kochers. Meddelt av Robert Walser)
  • Geschwister Tanner (1907, norsk oversettelse Søsknene Tanner, 2003)
  • Der Gehülfe (1909, norsk oversettelse Assistenten, 2001)
  • Jacob von Gunten (1909, norsk oversettelse Jakob von Gunten: en dagbok, 1994).
  • Der Spaziergang (1917, norsk oversettelse Spaserturen, 1994).
  • Seeland (1920, Sjøland),
  • Die Rose, (1925, Rosen).
  • Der Räuber (1925, publisert posthum i 1971, norsk oversettelse Røveren, 2004)
  • Aus dem Bleistiftgebiet (1985-2000, 6 bind, Fra blyantlandet)
  • Das Gesamtwerk, utgitt av Jochen Greven (1966-1972, 13 bind, Samlede verker)
  • Kritische Ausgabe sämtlicher Drucke und Manuskripte, utgitt av Wolfram Groddeck og Barbara von Reibnitz (2009, Historisk-kritisk utgave).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.