Diskurs, kan bety samtale, vidløftig drøftelse, disputt, men også betegne en sammenhengende rekke med språklige enheter ytret i en gitt kontekst. 'Diskursiv' betyr det som skjer i løpet av en diskurs eller samtale. Den flerfaglige tradisjonen for å forske på diskurs og diskurser kalles diskursanalyse.

Diskursbegrepet har flere fagspesifikke betydninger, og er brukt i blant annet lingvistikk, idéhistorie, filosofi og litteraturvitenskap. Innen disse tradisjonene betegner diskurs gjerne tankesett, forståelsesformer, eller de språklige, ideologiske, sosiale og institusjonelle betingelsene som gjør det mulig å forholde seg til verden på en bestemt måte.

Et eksempel på dette kan være en medisinsk diskurs. Medisinen er en viktig samfunnsinstitusjon som består av for eksempel av institusjoner (sykehus og rehabiliteringssentre), profesjoner (leger, sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter) og konkrete praksiser (kirurgiske inngrep, behandling med medikamenter, samt rehabilitering). Medisinen har imidlertid også egne former for språk, egne handlingsmønstre og egne tankemåter.

Det er disse størrelsene diskursbegrepet forsøker å favne. I dagligtale kan man snakke om å ha "vondt i magen", mens en lege, innenfor den medisinske diskurs, vil forsøke å stille en mer presis diagnose og finne den riktige måten å behandle det underliggende problemet på. Når en person går til legen eller legevakten fordi han eller hun har vondt i magen, blir denne personen en pasient, og trer dermed inn i den medisinske diskurs.

For en lingvist vil diskursbegrepet først og fremst knytte seg til det som skjer i en tekst over setningsnivået. I en skriftlig tekst kan dette dreie seg om uformelle eller formelle sjangerkonvensjoner, som når en henvisning eller et notat i en pasientjournal blir skrevet på en bestemt måte. I en muntlig tekst kan det dreie seg om formen på en dialog, som at legen er den som stiller spørsmål, og pasienten er den som svarer.

For en idéhistoriker kan diskursbegrepet betegne strukturer og prosesser som utfolder seg over lengre tid. Moderne medisin vokste frem særlig fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, både med hensyn til institusjonelle strukturer, rammer for profesjonsutdanning og samfunnsmessig betydning. Dette kan forstås som en prosess der den medisinske diskurs, med sitt mer presise vokabular og sin naturvitenskapelige forankring, tok over for andre, tidligere diskurser som betegnet kropp og sykdom.

Diskursbegrepet ligger til grunn for den tverrfaglige forskningsretningen diskursanalyse. Der forholder man seg særlig til forholdet mellom tekst og kontekst. Teksten er det talte eller skrevne ordet, mens konteksten i denne sammenehengen er alt som gir ordene mening og virkning, altså sosial betydning. Diskursanalyse er dermed knyttet både til humaniora, som er særlig opptatt av betydning og fortolkning, og til samfunnsvitenskapene, som er opptatt av sosiale relasjoner og funksjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. mai 2015 skrev Tina Joreid

Hei.
Jeg skriver en oppgave om kjønnsdiskurser i barnehage og trenger en definisjon på ordet diskurs og kjønnsdiskurs. Har du en slik definisjon?

Mvh Tina

19. mai 2015 svarte Jan Grue

Hei Tina,

Definisjonen på ordet "diskurs" finner du i artikkelen her - veldig kort er det en måte å tenke og snakke om et sosialt felt på. Når det gjelder "kjønnsdiskurs" er det vanskelig å snakke om en egen eller separat definisjon. Det høres ut som om du skal undersøke hvordan kjønn forstås og uttrykkes i barnehager - i så fall blir hver distinkt måte å tenke, snakke og forhandle om kjønn en egen kjønnsdiskurs.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.