Herlandsfoss kraftverk

Herlandsfoss kraftverk er et vannkraftverk i Osterøy kommune, Hordaland. Den gamle stasjonen er i dag museum og har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

• Om Herlandsvassdraget, se Herlandsfossen

Gamle Herlandsfoss kraftstasjon ligger like ovenfor Fotlandsvåg på Osterøy i Hordaland. Den ble bygget i årene 1916–1919. Stasjonsbygningen har en usedvanlig vakker katedrallignende arkitektur. Inne i stasjonen står alt slik det så ut ved åpningen i 1919.

Med en fallhøyde på 136 meter var ytelsen fra de 4 turbinene 12 MW. Etter 75 års drift ble stasjonen tatt ut av drift i 1995, men allerede i kulturminneåret 1997 valgte kommunen å gjøre den gamle stasjonsbygningen om til kulturminne og museum. Senere har stasjonen fått status som nasjonalt kulturminne.

Samtidig med at den gamle stasjonen ble stanset, stod det nye Herlandsfoss kraftverk ferdig. Denne ble gitt en utforming som sto godt til den gamle.

Kraftverket får vannet fra Herlandsvassdraget, hvor Storavatnet (153–141 moh.) er det største magasinet. Etter de siste reguleringer, hvor Botnavatnet (281–276 moh.) er overført til Storavatnet, har vassdraget et samlet nedbørsfelt på 70 km². Fallhøyden på 138 meter utnyttes i én francisturbin. Installasjonen er på 13,8 MW og midlere årsproduksjon 54 GWh. Dette er omkring 25 prosent mer enn det den gamle stasjonen produserte i året. Kraftverket eies av BKK.

Byggingen av den gamle kraftstasjonen falt sammen med den såkalte dyrtiden under første verdenskrig. Også utbyggingen av Herlandsfoss kraftstasjon ble rammet av dette; fra 1915 til 1916 steg kostnadsoverslaget for første byggetrinn fra 1,5 til 3 millioner kroner. Under anleggsarbeidet var opp til 400 mann i arbeid. Det gikk ikke alltid like rolig for seg. Det sies at rommet som i dag brukes som arkiv på stasjonen ble brukt til å stenge inne de verste bråkmakerne  i byggeperioden.

Herlandsfoss kraftverk har fått status som kulturminne i norsk kraftproduksjon, blant annet begrunnet i:

• Kraftkommunalisme – det at kraftutbygging og industribygging gikk hånd i hånd, med store positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.
• Den forseggjorte og monumentale sjonsbygningen er pusset opp og gjort til museum.
• Opprinnelige aggregater som er meget godt bevart.
• Tidlig ute med råsprengt (og ufôret) trykksjakt i stedet for rørgate i dagen. Dette var dristig med så høyt trykk som fallhøyde på 136 meter fallhøyde gir, men var en nødvendighet på grunn av mangel på stål.
• God arkitektonisk tilpasning av ny og gammel stasjonen.
• Kontinuitet i driften ved overgang fra gammelt og nytt anlegg.

• kulturminner i norsk kraftproduksjon

• NVE om Herlandsfoss kraftverk