Under borgerkrigen som varte fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene, hadde pressen i Libanon naturlig nok store problemer. Men selv da borgerkrigen raste som verst, klarte et tjuetall aviser og tidsskrifter å holde driften gående. Nå er antallet dagsaviser oppe i rundt 40. Pressen i Libanon har tradisjonelt hatt stor frihet sammenlignet med andre land i Midtøsten, og Beirut har lenge vært en viktig base for utenlandske pressefolk, bortsett fra i den perioden da ytterliggående muslimske grupper tok utenlandske journalister og diplomater som gisler.

De tre største avisene er Al-Hayat (opplag 2004: 196 800), An-Nahar (50 000) og As-Safir (50 000). Siden den økonomiske og politiske eliten i landet tradisjonelt har vært fransktalende, har den franskspråklige delen av pressen hatt stor innflytelse. De viktigste franskspråklige avisene er Le Soir (16 500), L'Orient–Le Jour (23 000) og Le Réveille (10 000).

Det statlige kringkastingsselskapet Radio Liban, grunnlagt 1937, har radiosendinger i to kanaler på arabisk, portugisisk, armensk, spansk, fransk og engelsk. Den kommersielle fjernsynsstasjonen Télé-Liban (TL, grunnlagt 1959), sender programmer på arabisk, fransk og engelsk i tre kanaler. Det er et stort antall private radio- og fjernsynskanaler i landet, men regjeringen vedtok 1996 å innføre strengere restriksjoner på privat kringkastingsvirksomhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.