Mannsbunad fra Sør-Valdres

Mannsbunad fra Sør-Valdres
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Sør-Valdres kalles også Mannsbunad med skjartetrøye etter fasongen på trøya. Bunaden er rekonstruert av Grethe Rudi Bråten i samsvar med Bunad- og folke­draktrådets prinsipper, men er ikke lagt fram for uttalelse fra rådet. Den ble satt i produksjon i 1991. Alle plagg i bunaden er nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle plagg, som har tilhørt samme draktskikk både tidsmessig og geografisk.

En regner med at draktskikken har vært noe ulik i de øvre og nedre delene av Valdres. Denne bunaden er rekonstruert på bakgrunn av det en kjenner til av draktskikken i de søndre delene av Valdres. Som geografisk område omfatter det først og fremst Aurdal.

Det er draktskikken fra første del av 1800-tallet som ligger til grunn for rekonstruksjonen. Fire–fem slike skjartetrøyer er foreløpig kjent i området, og ei fra Hjellebråten i Aurdal er kopiert. En kan se slektskap i drakts­skikken nedover mot Ringerike og også til andre områder. I Buskerud går trøyer av denne typen gjerne under navn som fiskekjelke og lignende.

Bunaden viser stiltrekk fra flere ulike tidsperioder, slik det ofte er i folkedraktmaterialet. Trøya med skjartene i ryggen peker bakover mot den eldre steglatrøya, og ermebryningene er også overlevninger fra renessansen. Men den høye livlinja på både trøye, bukse og vest, og likedan kragen på trøya og vesten, vitner om at empirestilen har satt sitt preg på draktskikken. Den samme perioden viser seg også i de framovertrukne sidesømmene på buksene, og hatten – et av alternativene for hode­plagg – var også et plagg som kom i bruk rundt 1800.

Draktdeler

Trøye

Den lokale betegnelsen er skjartetrøye etter de klokkeformede kilene i ryggen. Trøya er kopiert etter ei brudgomstrøye fra Hjellebråten i Aurdal. Originalen er i blå- og brunspettet vadmel, og en har brukt den vadmelskvaliteten som er nærmest av det som fins i handelen i dag. Rundt ståkragen, ermebryningene og framkantene er trøya kantet med svart fløyel. De seks par knappene på framkantene er bare til pynt.

Fra framkantene går trøya buet ned bakover, slik at bakstykkene rekker helt til knærne. I ryggen er det sydd i tre kiler noe over livlinja.

Vest

Bunaden har vest i rosemønstret, rødoransje damask. Damasken kan også ha innvevd rosemønster i flere farger. Vesten er dobbeltspent med sju par knapper, og den har små nedbrettede slag og høy ståkrage. På framstykkene er det også to lommer. Ryggen er i ubleiket lin. Originalen er fra Kirkeberg i Sør-Aurdal.

Bukse

Buksa til bunaden kan være både i vadmel og skinn. Det er ei knebukse med smal klaff som kneppes til ei linning foran. I tillegg er det knesplitt og knelinning med knapper. Buksa har smal klaff og sidelommer under klaffen, i tillegg til klokkelomme på linninga. Buksa har i alt 22 knapper. Originalen til buksa er fra Ringerike, men en regner med at buksene i disse to områdene var nokså like i den aktuelle tidsperioden.

Skjorte

Det brukes skjorte i ubleiket lin, med hvitsømhalskrage og håndlinninger. Skjorta lukkes med en krusering i sølv i halsen. En har tatt utgangspunkt i bevarte skjorter fra Valdres.

Strømper og band

Det er bevart flere par gamle strømper fra Valdres, og et av mønstrene har vært utgangspunkt for strømpene til flere bunader. Dette mønsteret brukes også til denne bunaden, på strømper som er strikket i ubleiket ull. De er strikket i rett- og vrangstrikk med ujevnt antall rette og vrange masker.

Strømpene holdes oppe av flerfargede strømpeband.

Hodeplagg og halstørkle

Det er lansert tre ulike hodeplagg til bunaden; det ene er ei såkalt kollelue som er lagd av sektorformede tekstilbiter i rødt klede, mønstret fløyel eller andre kvaliteter, som møtes midt på toppen av lua. Lua er kantet med svarte fløyelsband.

Alternativt kan en bruke ei strikket topplue i rød ull med brun og lysebrun melert kant nederst. Til ekstra fint brukte en høy filthatt. Slike hatter ble gjerne kalt pottehatt eller sjupottshatt, og fins nå i handelen som kopi av gamle hatter. Hatten er i svart filt.

Rundt skjortekragen knytes et mangefarget silke­tørkle.

Metall

Knappene på trøya, vesten og buksa er i messing. I skjorta brukes det en krusering i halsen og mansjettknapper i ermene. Dette er sølv som er lagd etter tradisjonelle modeller fra Valdres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg