Mannsbunaden fra Sør-Valdres kalles også Mannsbunad med skjartetrøye etter fasongen på trøya. Bunaden er rekonstruert av Grethe Rudi Bråten i samsvar med Bunad- og folkedraktrådets prinsipper, men er ikke lagt fram for uttalelse fra rådet. Den ble satt i produksjon i 1991. Alle plagg i bunaden er nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle plagg, som har tilhørt samme draktskikk både tidsmessig og geografisk.
Faktaboks
En regner med at draktskikken har vært noe ulik i de øvre og nedre delene av Valdres. Denne bunaden er rekonstruert på bakgrunn av det en kjenner til av draktskikken i de søndre delene av Valdres. Som geografisk område omfatter det først og fremst Aurdal.
Det er draktskikken fra første del av 1800-tallet som ligger til grunn for rekonstruksjonen. Fire–fem slike skjartetrøyer er foreløpig kjent i området, og ei fra Hjellebråten i Aurdal er kopiert. En kan se slektskap i draktsskikken nedover mot Ringerike og også til andre områder. I Buskerud går trøyer av denne typen gjerne under navn som fiskekjelke og lignende.
Bunaden viser stiltrekk fra flere ulike tidsperioder, slik det ofte er i folkedraktmaterialet. Trøya med skjartene i ryggen peker bakover mot den eldre steglatrøya, og ermebryningene er også overlevninger fra renessansen. Men den høye livlinja på både trøye, bukse og vest, og likedan kragen på trøya og vesten, vitner om at empirestilen har satt sitt preg på draktskikken. Den samme perioden viser seg også i de framovertrukne sidesømmene på buksene, og hatten – et av alternativene for hodeplagg – var også et plagg som kom i bruk rundt 1800.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.