Romeriksbunad (mann)

Trøya, eller kjolen, som den vanligvis kalles i skriftlige kilder, har utgangspunkt i rokokkomotens just au corpus. Slike trøyer kalles også råkk på Romerike. Det er maleriet fra Aurskog-Høland som danner utgangspunkt for trøya til bunaden, sammen med Eilert Sundts beskrivelser av klesskikken i første del av 1800-tallet.

Trøya er i hvitt vadmel, og stopper ti centimeter over kneet. Den er enkeltspent med fem knapper i sølv eller tinn, og har tilsvarende blinde knapphull på motsatt side. Knapphullene er sydd med rødt. Sundt forteller om draktskikken på Romerike at bygdene kunne gjenkjennes på fargen på knapphullene, og Helge Refsum skriver at det ble brukt røde i Aurskog, grønne i Gjerdrum og blå i Sørum.

Utgangspunkt for bunadvesten er en mannsvest i seinempirestil fra Elton i Nannestad. Den hører altså egentlig til en yngre draktskikk, da trøyene var korte foran og hadde lange skjøter bak. Originalvesten er i bomull med silkestriper. Til bunaden veves den i mørkeblått ullgarn med striper i mercerisert bomull. Stripene er gule, rødbrune, hvite og grå, og går på langs på vesten.

Mens originalen har ståkrage, og en i utgangspunktet forsøkte å kopiere denne, har bunadvesten gradvis fått en stadig flatere krage. På framstykkene er det to lommer, og rygg og fôr er i lerret. Vesten er enkeltspent, og lukkes med knapper i sølv eller tinn.

Det brukes svart knebukse i klede til bunaden. Den har en brei klaff som kneppes foran. Det er ikke lokale forbilder for buksa – den er lagd som andre bunadbukser. Ved kneet har den splitt som lukkes med knapper og spenne.

Ei skjorte fra Trøgstad i Nannestad var blant tekstilene som ble registrert på 1930-tallet. Den skal være nøyaktig kopiert til bunaden, med hvitsøm på halskrage og håndlinninger. Bunadskjorta lages som originalen i hvitt lin. Den holdes sammen av ei nål formet som en dobbelt halsknapp i halsen, og mansjettknapper i ermene.

Det er ikke lansert noe eget hodeplagg til bunaden. Mannen på maleriet fra Aurskog-Høland har ei rød lue med blå oppbrett. Mange bruker en svart filthatt til bunaden.

Først ble bunaden lansert med blå strømper som på maleriet, men etter hvert gikk flere og flere over til hvite strømper. I dag brukes begge deler, men hvite er hyppigst å se. De strikkes i et mønster kalt havskum som er dokumentert i Eidsvoll. Strømpene holdes oppe av flettede strømpeband i ulike farger.

Det er registrert ganske mye sølv på Romerike – sammenlignet med hvor lite tekstiler som er registrert. Mannfolkene kan ha brukt enkle skjorteringer i skjortene, og slike fins i handelen i dag. I tillegg brukes mansjettknapper i ermene.

Knappene til vest, bukse og trøye fins i ulike varianter. Noen er kopiert nokså nøyaktig etter gamle knapper, og har et enkelt blomstermotiv på framsida. Andre er lagd med utgangspunkt i elementer fra kvinnesøljer, slik at det i dag fins både vesteknapper og mansjettknapper med kong Christian 7. sitt monogram i handelen. Denne måten å lage sølvsmykker på har ikke rot i tradisjonen. Knappene og spennene i klærne kan også være i tinn.