Mannsbunad fra Hallingdal

Både menn og kvinner i Øvre Hallingdal bruker broderte løsmansjetterskjorta, såkalte førermar.

Mannsbunad fra Hallingdal
Av /Norsk bunadleksikon.
Mannsbunad fra Hallingdal
/Norsk bunadleksikon.
Mannsbunad fra Hallingdal
/norsk folkemuseum.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Hallingdal representerer siste ledd i den folkelige draktskikken i området. Slike klær var i daglig bruk til langt inn på 1900-tallet, og mange tok opp igjen klesskikken til bunadbruk før de siste hadde sluttet med slike klær til daglig bruk.

Lokalt kalles klærne kortkleu, og de har sterke likhetstrekk med tilsvarende plagg i mange områder i Norge. Rundtrøye og stuttrøye er vanlige navn på denne typen trøye, og dette har andre steder gitt navn som rundtrøyeklær og stuttrøyeklær. Sjøl om det for kvinneklærnes del er forskjeller mellom Øvre og Nedre Hallingdal, er mannsklærne fra den siste folkedraktperioden felles.

Stilmessig hører klesplaggene til siste del av 1800-tallet, med påvirkning fra nyrokokko, som var i motebildet i perioden 1850–1870. Bunaden slik den er i bruk i dag, har sterkt preg av skreddersøm, akkurat som de siste plaggene som var i bruk som folkedrakt. I tillegg har nok det bildet som tidlig ble etablert av hvordan en norsk bunad «skulle se ut», vært med og påvirket. Dette er bakgrunnen for at bunaden brukes med både kort og lang bukse, sjøl om det nok var få som holdt fast ved knebuksene mot slutten av tida klærne var i daglig bruk. Bunaden blir i dag også levert som konfeksjonssøm og skiller seg fra de andre gjennom produksjonsmåte og tilpasning.

I tillegg til festbunaden har en også tatt opp igjen andre klesplagg fra samme periode, og disse brukes i dag til litt mindre fint. De forhandles under det lokale navnet helgjikleu.

Draktdeler

Trøye

Jakka til bunaden lages i svart klede eller annet tynt ullstoff. Den er dobbeltspent med seks par sølvknapper, men kan ikke lukkes. Den har nedbrettet krage med fløyelsbesetning, og slag. Ved ermsplitten er det også sølvknapper. Trøya kan kantes med svarte fløyelsband.

Tradisjonelt ble slike klær lagd av både hjemmevevd vadmel og kjøpt ullstoff.

Vest

Vesten lages i samme stoff som trøya og er også svart. Den har nedbrettet krage og slag og er dobbeltspent. Den har fem par sølvknapper til knepping og to sølvknapper på slagene til pynt. Ryggen er gjerne i svart fôrsilke.

Bukse

Det brukes både kort og lang bukse som begge er i samme ullstoff som trøye og vest. Kortbuksa har klaff som kneppes til linninga foran. Den har sølvknapper og spenne ved knesplitten. Langbuksene kan ha klaff som kortbuksene, men en del bruker også mer dresslignende bukser med stikklommer og gylf.

Skjorte

Skjorta lages i lin eller bomull, med hvitsøm på kragen. Broderiet er av de samme typene som til kvinnebunaden og varierer i mønster og mengde. I halsen bruker mange en liten krosstornring eller ei anna sølvnål.

Løsmansjetter

Det er vanlig å bruke løsmansjetter utenpå håndlinningene på skjorta. Disse kan være perlebrodert på stramei, med rosemønster eller geometriske figurer i mange farger. De kan også være strikket med perler trædd inn på garnet. Mansjettene kneppes med hemper og knapper.

Strømper og band

Til kortbuksene har det blitt brukt både tofargede strømper med mønsterstrikk og hvite strømper. I dag er hvite strømper mest i bruk. De holdes oppe med strømpeband i mange farger. Tradisjonelt brukte en lange ullstrømper under langbuksene også, men til dagens bunadbruk er det ikke like vanlig.

Hodeplagg og halstørkle

Svart hatt med lav pull og moderat brem er i bruk som hodeplagg til bunaden. En bruker gjerne halstørkle i silke, knyttet rundt skjortekragen. Det vanligste har vært blålilla, svarte eller rosa tørklær med kelimvevd mønster på border i flere farger langs kantene. I dag fins det et rikt spekter av tørklær i handelen.

Metall

Det er kopiert tradisjonelt sølv fra Hallingdal, og flere sølvsmeder jobber også med produkter som er i tråd med tradisjonene, uten at produktene er direkte kopier av gamle enkeltobjekter.

Det brukes gjerne ei nål i halsen, og alle knappene er i sølv. Spennene på knebuksene er i tinn, sølvplett eller sølv. Det er også vanlig å bruke klokkekjede i sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg