Mannsbunaden fra Hallingdal representerer siste ledd i den folkelige draktskikken i området. Slike klær var i daglig bruk til langt inn på 1900-tallet, og mange tok opp igjen klesskikken til bunadbruk før de siste hadde sluttet med slike klær til daglig bruk.
Faktaboks
Lokalt kalles klærne kortkleu, og de har sterke likhetstrekk med tilsvarende plagg i mange områder i Norge. Rundtrøye og stuttrøye er vanlige navn på denne typen trøye, og dette har andre steder gitt navn som rundtrøyeklær og stuttrøyeklær. Sjøl om det for kvinneklærnes del er forskjeller mellom Øvre og Nedre Hallingdal, er mannsklærne fra den siste folkedraktperioden felles.
Stilmessig hører klesplaggene til siste del av 1800-tallet, med påvirkning fra nyrokokko, som var i motebildet i perioden 1850–1870. Bunaden slik den er i bruk i dag, har sterkt preg av skreddersøm, akkurat som de siste plaggene som var i bruk som folkedrakt. I tillegg har nok det bildet som tidlig ble etablert av hvordan en norsk bunad «skulle se ut», vært med og påvirket. Dette er bakgrunnen for at bunaden brukes med både kort og lang bukse, sjøl om det nok var få som holdt fast ved knebuksene mot slutten av tida klærne var i daglig bruk. Bunaden blir i dag også levert som konfeksjonssøm og skiller seg fra de andre gjennom produksjonsmåte og tilpasning.
I tillegg til festbunaden har en også tatt opp igjen andre klesplagg fra samme periode, og disse brukes i dag til litt mindre fint. De forhandles under det lokale navnet helgjikleu.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.