Kelim fra Usbekistan
Kelim er et flatvevd teppe i ull med fargerike geometriske mønstre eller striper vevd i kelimteknikk. Kelim kommer opprinnelig fra Tyrkia, Iran, Afghanistan, Kaukasus og deler av Sentral-Asia.
Kelim brukes ofte også om flatvede tepper som ikke er vevd i kelimteknikk, men som har karakteristisk geometrisk mønster eller striper.
Vevteknikken kelim kategoriseres som en billedvevteknikk, såkalt kelimteknikk. Trådene på tvers (innslaget) dekker trådene på langs (renningen) og er dermed en innslagsrips. Kelim er forholdsvis tynne tepper og har ikke floss eller lo, slik som knyttede, persiske tepper har.
I veving av kelim legges små bunter med garn (garndokker) i forskjellige farger inn i samme skille i veven, over det antall langsgående tråder (renningstråder) hver skal ha, og veves uten at trådene på tvers (innslagstrådene) flettes om hverandre. Mellom hver fargeflate oppstår en langsgående spalte. Vevnaden holdes sammen ved at mønsteret og fargeflatene forskyves i sideretning. Rett- og vrangside på et kelimteppe er like.
Renningen i kelim var opprinnelig i ull. Innslaget i kelimteppene var opprinnelig håndspunnet ullgarn som ble plantefarget. I vår tid kan renningsgarnet i kelim også være i bomull. Innslagsgarnet er kjemisk farget og industrielt spunnet.
Kelimtepper er noen av de eldste vevde teppene vi har og ble opprinnelig vevet av nomader. De opprinnelige kelimteppene var tynnere og lettere og ble brukt som forheng, sengetepper, vesker og sekker. Vevredskapen måtte i sin tid være lett å transportere og bestod av to bommer til å spenne ut renningsstrådene mellom. Bommene med renning lå nede og ble holdt fast av plugger som ble slått ned i jorden. På den måten kunne en vev med et påbegynt teppe rulles sammen når nomadene skulle flytte videre til nytt beiteområde for dyrene.
I enkelte områder i Kaukasus ble teppene vevd i to lengder, med en vevbredde på mellom 60 og 80 cm. Lengdene ble sydd sammen med en søm midt på slik at teppet fikk dobbel bredde. Det sies at ugifte jenter måtte veve to nesten identiske lengder, for å vise sin dyktighet i veving. Andre steder ble kelimtepper vevd i dobbel bredde og i lengder på opptil tre meter.
I norsk tradisjon finnes det belter og bånd vevet i kelimteknikk, såkalt smøyebelte. Det tradisjonelle ruteåkle kan være inspirert av kelimteppene som Sigurd Jorsalfare hadde med seg fra Miklagard på 1100-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.