Folketallet er beregnet til 2,9 mill. (2014). Som i andre europeiske deler av det tidligere Sovjetunionen, har fødselshyppigheten gått sterkt tilbake, og befolkningstilveksten har derfor i de senere år vært liten. Det har dessuten vært betydelig utvandring.

Folketallet 1939 var 2,9 mill. utenom Memel-området. Litauerne, som sammen med latvierne tilhører den baltiske gren av den indoeuropeiske språkgruppe, utgjorde 85 % av befolkningen; jøder 7 %, polakker 3 %, russere og tyskere 2 % hver. Under og etter den annen verdenskrig ble den litauiske befolkningen sterkt redusert ved krigstap, masseflukt til Vest-Europa 1944 og gjentatte deportasjoner til Sovjetunionen. Ved folketellingen i 2001 var imidlertid andelen litauere 83,5 %, og andelen polakker (6,7 %) var større enn andelen russere (6,3 %). 2/3 av befolkningen bor i byer. Største by er hovedstaden Vilnius.

Om lag 86 % er kristne, hvorav 80 % tilhører den katolske kirke, mens 5 % er ortodokse og 1 % protestanter. Ikke-religiøse utgjør ca. 13 %. Det finnes også jødiske og muslimske minoriteter (tatarer).

Litauen ble kristnet i 1396, da kongen gikk over til kristendommen. Flertallet ble katolikker, mens noen gikk til den russisk-ortodokse kirke. Katolisismen ble befestet gjennom unionen med Polen. Under den sovjetiske okkupasjonen 1940–91 var den katolske kirke et samlingspunkt for nasjonal motstand.

Offisielt språk er litauisk, som er morsmål for ca. 3 mill. Russisk- og polskspråklige finnes i det østlige Litauen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.