Sonologi, gren av musikkvitenskapen utviklet ved Instituut voor Sonologie i Utrecht og videreført ved Het Koninklijk Conservatorium, den Haag. Forskningen har stort sett vært rettet mot utvikling av datastyrte komposisjonsprogrammer, elektronisk syntese av lyd og algoritmisk komponering. I Norge ble sonologi-begrepet videreført av professorene Olav Anton Thommessen og Lasse Thoresen ved Norges musikkhøgskole, men gitt et annet fokus. De teknologiske sidene ved forskningen i Utrecht ble tonet ned. Ideene til den franske forsker og komponist Pierre Schaeffer, formulert i Traité des objets musicaux (førsteutgave fra 1966), ble den viktigste inspirasjonskilden. Videre har semiotikk og fenomenologi bidratt med viktige forklaringsmodeller og impulser. Det er i stedet blitt lagt vekt på å utvikle et analysesystem der den auditive opplevelsen av musikkens strukturer står sentralt, og den norske sonologiforskningen kalles følgelig auditiv sonologi.

 Den klingende musikk studeres på tre artikulasjonsnivåer: lyden selv (‘lydobjektet’), lydenes kombinasjon i gestalter, og gestaltenes kombinasjon i formdannende mønstre. Til hver av disse nivåene svarer et sett med lytterintensjoner. Når det gjelder det første nivået, lydobjektet, har auditiv sonologi videreutviklet Pierre Schaeffers ‘typomorfologi’ som setter navn på og ordner lydkvaliteter, og gjort denne anvendelig i transkripsjon av ‘lydbasert’ musikk (det vil si musikk der klangkvalitet, ikke intervall, er det sentrale, for eksempel elektroakustisk musikk). På nivå tre er det utviklet flere metoder for analyse av formdannende gestalter: Tidsfelt (suksessive segmentering), skikt (simultan segmentering), dynamisk form, og formdannende transformasjoner, og tematisk form. Nivå to er ikke komplett, men inneholder analyseområder som flux (rytmisk flyt versus friksjon), hastighetstyper, puls-typologi, hørt metrikk, harmonisk luminositet og endosemantikk. Ved hjelp av en tilpasning av et fransk dataprogram (l’acousmographe, utviklet ved INA/GRM) kan analysene vises ved definerte grafiske tegn synkronisert med lyden. 

Videre har auditiv sonologi perspektiver på hvordan klingende musikk danner mening hos lytteren, der hovedvekten ligger på semiose, det vil si hvordan subjektet konstituerer tegnets mening med utgangspunkt i det hørte. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.