John Milton

John Milton var en engelsk dikter, allment anerkjent som Englands episke diktergeni. Han var også en stor lyriker og en betydelig prosaforfatter og puritansk polemiker. Ved Christ's College i Cambridge, hvor han ble opptatt som 16-åring, skrev han en rekke dikt på latin, engelsk og italiensk, blant annet julehymnen On the Morning of Christ's Nativity. Her skrev han sannsynligvis også de praktfulle engelske diktene L'Allegro og Il Penseroso, hvor han holder mannjevning mellom munter glede og tenksom melankoli og røper sin sans for landlivets og naturens tiltrekning. Han skulle blitt prest, men tålte ikke myndighetenes forsøk på høykirkelig ensretting og fortsatte sine humanistiske studier. I 1634 skrev han det moraliserende maskespillet (masque) Comus og i 1637 klagediktet Lycidas.

En lengre Italiareise brakte Milton i forbindelse med den gamle Galileo Galilei i Firenze og fylte ham med inntrykk fra Dante Alighieris og Francesco Petrarcas land. Han vendte tilbake sommeren 1639 under opptakten til borgerkrigen og kastet seg inn i kampen for religiøs og politisk frihet. I 20 år brukte han det meste av sin tid til pamfletter, brev og avhandlinger, på engelsk og latin, mot bispeveldet i kirken, for trykkefriheten (det berømte Areopagitica, 1644), til forsvar for de engelske republikanere (Defensio pro Populo Anglicano, 1651).

Milton giftet seg i 1642, men hans kone, som var rojalist, forlot ham etter kort tid. Bitterheten over dette kom tydelig frem i hans diktning, og han forsvarte retten til skilsmisse i en rekke traktater. Imidlertid forsonte han seg med sin kone i 1645. Samme år utgav han en første samling av sine dikt, Poems.

I 1649, etter kongens henrettelse, ble han utnevnt til statsrådets latinske sekretær med særlig plikt til å ta seg av utenrikskorrespondansen. Han fortsatte i denne stillingen under Oliver Cromwells protektorat, enda han ble helt blind i begynnelsen av 1652. I mange år hadde han skrevet på et stort teologisk kompendium, De doctrina christiana (først utgitt i 1825), som skulle klargjøre Guds vilje og vesen ut fra skriften. Nå begynte han, antagelig i 1658, på et stort epos om Satans opprør, skapelsen, syndefallet, utdrivelsen av Paradiset og frelsesløftet.

Ved restaurasjonen i 1660 styrtet Miltons politiske forhåpninger i grus. Han satt noen måneder i arrest, men kunne snart fortsette sitt arbeid, og i 1667 utkom Paradise Lost, et hovedverk i engelsk litteratur (norsk oversettelse ved A. O. Sandved, Det tapte Paradis, 1993). Fortsettelsen, Paradise Regained (1671; norsk oversettelse ved A. O. Sandved, Det gjenvundne Paradis, 2005), hvor Kristus overvinner djevelen i ørkenen, er blek i sammenligning. Men Miltons siste store verk, Samson Agonistes (1671), i form av et gresk drama, fremstiller den blinde Samsons fangenskap og heltedød i gripende ord og levende rytmer.