Faktaboks

Karl 1.

Karl I

Charles I

Født
19. november 1600
Død
30. januar 1649
Karl 1, malt ca. 1635-36.
/National Portrait Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Miniatyr av kong Karl 1 av England og Skottland
Miniatyr fra rundt 1615.
Henrettelsen av Karl 1. av England og Skottland
Karl 1. av England og Skottland ble henrettet ved halshugging i 1649. På bildet ser vi at bøddelen nettopp har halshugget kongen. Et nærbilde av bøddelen med kongens hode i hendene vises øverst i høyre hjørne.

Karl 1 var konge av England og Skottland fra 1625 til 1649. Han var sønn av Jakob 1. og Anna av Danmark-Norge.

Karls ønske om å styre eneveldig, og hans stadige behov for penger til krigføring, førte til gjentatte konflikter med Parlamentet, særlig om beskatningsretten. I 1628 svarte de på hans krav med en Petition of Right, hvorpå Karl oppløste Parlamentet og regjerte alene fra 1629 til 1640.

I denne perioden måtte kongen skaffe penger uten hjelp fra Parlamentet. Dette klarte han ved hjelp av entusiastisk forfølgelse av religiøse minoriteter, som ble hensynsløst bøtelagt, og gjennom å kreativ utnyttelse av gamle pålegg og føydale avgifter, som kunne innkreves av kronen. Mot betaling utnevnte dessuten Karl en rekke nye undersåtter til ridderverdigheten eller adelskap. Bare i England ble 266 personer utnevnt av Karl til baronetter, kongerikets laveste arvelige adelstittel. Disse økonomiske eskapadene førte imidlertid til stor bitterhet blant folket.

Som sin far favoriserte Karl den episkopale kirke og støtte dermed fra seg puritanerne, særlig etter sitt ekteskap med den katolske Henriette Marie, datter av kong Henrik 4. av Frankrike. Han kom også i motsetningsforhold til den skotske kirke, hvor han prøvde å tvangsinnføre den engelske liturgi. Da skottene gjorde opprør i 1639–1640, måtte Karl på ny vende seg til Parlamentet for å få penger til å slå ned opprøret.

Det lange parlament satt fra 1640 til 1653 og vedtok nye innskrenkninger i kongens makt. I 1642 brøt konflikten mellom Karl og puritanerne i Parlamentet ut i borgerkrig. Karls tropper hadde først fremgang, men etter hvert seiret Oliver Cromwells republikanske hær i viktige slag, og ved Marston Moor (1644) og Naseby (1645) led Karl 1. avgjørende nederlag.

I 1647 overgav Karl seg til skottene, som utleverte ham til Parlamentet. Etter resultatløse forhandlinger inngikk Karl en hemmelig avtale med et parti av skotske presbyterianere. De invaderte England på kongens vegne og begynte borgerkrigen på nytt. Etter et nytt nederlag mot Cromwell ved Preston ble kongen stilt for en særdomstol og henrettet i 1649. England var fra da av republikk med Oliver Cromwell som riksforstander.

Karl etterlot seg seks barn, deriblant kongene Karl 2. og Jakob 2.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg