Kortspill, selskapsspill med spesielle spillkort som er påført tallverdier eller bilder og er inndelt i sorter. De fleste kortspill er lokale eller regionale og spilles i utallige varianter, men mange har også en videre utbredelse og spilles etter internasjonale standardregler, noen også som konkurransespill. Spilleutfallet avhenger både av dyktighet i spilleføringen og av tilfeldighet gjennom hvilke kort man får utdelt. Forholdet mellom dyktighet og hell varierer mellom de ulike spill, og bl.a. i konkurransespillet bridge er dyktighet helt avgjørende. De viktigste kortspill har separate artikler i leksikonet.

Moderne spillkort er firkantede og laget av to sammenlimte papplag eller av plast. Standardstørrelsen er bredde ca. 6 cm og høyde ca. 9 cm. Baksiden har vanligvis et nøytralt mønster, mens forsiden inneholder informasjon om kortets verdi ved hjelp av symboler, farger og tall/figurer. Alle kort har to hoder, slik at begge ender kan brukes opp.

Et sett med kort (en kortstokk) består av 52 kort delt i fire sorter (kalt farger) med tretten kort i hver. Fargene er kløver, ruter, hjerter og spar, som alle har sitt spesielle symbol. I kløver og spar er dette svart, i ruter og hjerter rødt. Innen hver farge er det ti kort nummerert fra én til ti, samt de tre billedkortene knekt, dame og konge. Enerkortet (esset) er vanligvis det høyest rangerte kort i fargen. Kortstokken inneholder vanligvis også to jokere, som er kort uten fast farge og verdi.

Et sentralt begrep i slike spill er stikk, som er en samling av ett kort fra hver spiller. Hovedprinsippet er at et kort slår alle lavere rangerte kort i samme farge, dvs. at stikket (vanligvis) vinnes av den som legger ut kortet med høyest verdi i den utspilte fargen. I mange spill velges dessuten en trumffarge. Kort i trumffargen slår alle andre farger uansett tallverdi. De eldste slike spill gikk ut på å få flest stikk. I mange senere spill verdsetter spillerne kortene sine på forhånd og melder hvor mange stikk de regner med å ta. Kjente spill basert på kortverdi er spanske l'hombre, franske écarté, engelske Napoleon og tyske skat. Med whist kom lagspillmomentet (to mot to) inn i bildet. Whist ble opphav til bridge og amerikanske boston. Dunder, beiteplukk og femkort er norske eksempler på spill i denne gruppen. Disse spilles dessuten med pengeinnsats, slik man kan gjøre i de fleste kortspill.

I slike spill skal man samle bestemte sekvenser av kort. Poker er mest kjent i dag, et pengespill hvor man satser på egne korts sjanser til å slå motspillernes. Spillet oppstod i USA som en videreutvikling av lignende europeiske spill. Rummy og canasta er andre spill i denne gruppen. Engelske cribbage spilles med brett og pinner for poengberegning. Besik er en blanding av stikk- og kombinasjonsspill, og var sammen med skat opphavet til amerikanske pinochle.

Dette er rene pengespill hvor en såkalt bank spiller mot de andre, ofte i spesielle spillehus (kasinoer). Baccarat, blackjack (tjueett) og trente et quarante er slike spill. Hovedprinsippet er enkelt og basert på en blanding av hell og sannsynlighetsregning. Det gjelder å få kort med en samlet verdi så nær opptil et bestemt tall som mulig.

Disse omfatter bl.a. det gamle spillet gnav, men også mange nykonstruerte spill, f.eks. uno. Andre spesialkort benyttes i barnespill, f.eks. bokstavkort, men mange «barnespill» spilles også med konvensjonelle kort (svarteper, vri åtter, svelte reven, kasino, gris, spardame osv.).

Dette er kortspill for én person. Vanlige spillkort legges ut og flyttes etter fastsatte regler. Det gjelder å få kortene til å ligge i en bestemt orden ved spillets slutt (kabalen «går opp»).

Spillkort er kjent fra Kina 600–900 e.Kr. Papirstrimler med påmalte rangsymboler ble brukt både til spill og som de første papirpenger. Etter hvert oppstod det flere typer kort i Øst-Asia, slik som dominokort, alfabetkort, billedkort osv. De kinesiske kortene var vanligvis lange og smale, de indiske ofte runde. Kortspill oppstod samtidig med kortene selv, og både i Kina, India og i andre asiatiske land ble det spilt etter de samme hovedprinsipper som nå.

Europeiske kort er kjent fra 1300-tallet, først i Italia og Spania, litt senere i Frankrike og Tyskland. Hvordan overleveringen østfra skjedde, er lite kjent, men det er mest sannsynlig at kortene kom via Egypt. Andre teorier er at kort ble kjent i Europa etter Marco Polos asiatiske reiser på siste halvdel av 1200-tallet, at de kom hit med korsfarerne, eller at araberne introduserte spillkort etter at de erobret Sicilia og Spania.

Den fransk-angelsaksiske kortstokken med 52 kort og nåværende fargesymboler ble utviklet ca. 1480. Dette er nå den internasjonalt brukte kortstokken og er beskrevet ovenfor under spillkort. Også andre kortstokker ble tidlig tatt i bruk, f.eks. den tyske med 32 kort, den sveitsiske med 36 kort og den spanske med 40 kort. En spesiell kortstokk er tarotkort med 78 kort, som først er kjent fra Italia og mange mener er den eldste europeiske kortstokken. Den har 22 kort med ulike figurer, samt 56 kort delt i fire sorter à ti tallkort og fire billedkort. I tarokk, et av de eldste europeiske kortspill, benyttes tarotkort, som senere er blitt mye brukt også i spådomskunst. I Italia og Spania brukte man fargesymbolene fra tarotkortene, dvs. stokk for kløver, mynt for ruter, beger for hjerter og sverd for spar. I Tyskland fant man til dels egne symboler, henholdsvis eikenøtter, bjeller, hjerter og løvblad. Billedkortene varierte også fra land til land. I begynnelsen var dronningen erstattet av en ridder, og kjente personer var avbildet på de ulike kortene. I spillet trappola benyttet man spesielle kort som var de første med dobbeltfigurer på billedkortene. I dag er det standardiserte figurer fra europeisk middelalder som pryder billedkortene.

Kortene ble opprinnelig tegnet og malt for hånd. På 1400- og 1500-tallet kom tresnitteknikken, som førte til at vanlige folk kunne skaffe seg kort rimeligere og lettere enn før. Billedmotivene varierte sterkt, og mange kortstokker var de rene kunstverk. Ca. 1830 ble de første kort trykt typografisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.