superledning

Uttale
sˈuperledning

superkonduktivitet, effekt som opptrer i mange stoffer ved lave temperaturer, for de fleste bare i temperaturområdet nær det absolutte nullpunkt, 0 K = −273,16 °C. Effekten består i at elektrisk resistivitet blir så liten at den ikke er målbar. Hvis stoffet under avkjølingen ikke er utsatt for noe ytre magnetfelt, inntrer superledning ved en karakteristisk temperatur, overgangstemperaturen, den kritiske temperaturen Tc. Se superleder.