Store norske leksikon
William Henry Harrison var en amerikansk politiker og offiser og USAs 9. president i 1841 for whiggene, men døde en måned etter innsettelsen, etter at han frøs på seg lungebetennelse under innsettelsestalen.
Harrison var guvernør i territoriet Indiana i 1800–1812, der han særlig arbeidet til beste for pionerene. I 1811 ble Harrison berømt for sin seier over indianerne ved Tippecanoe. Senere er han kjent under nettopp kallenavnet "Old Tippecanoe".
Under krigen med Storbritannia ledet han i 1812–1813 en seierrik ekspedisjon mot Detroit. Han var senator i 1825–1828. Ved splittelsen i det demokratiske partiet sluttet Harrison seg til «the Whigs». I 1840 stilte Harrison som presidentkandidat for Whig-partiet, med John Tyler som visepresidentkandidat. Harrison ble valgt til president, og tiltrådte embetet mars 1841, men døde en måned etter innsettelsen. Dette er fortsatt den korteste presidentperioden i amerikansk historie. Han er i tillegg bestefar til USAs 23. president, Benjamin Harrison.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.