William Henry Harrison var en amerikansk politiker og offiser og USAs 9. president i 1841 for whiggene, men døde en måned etter innsettelsen, etter at han frøs på seg lungebetennelse under innsettelsestalen.
Harrison var guvernør i territoriet Indiana i 1800–1812, der han særlig arbeidet til beste for pionerene. I 1811 ble Harrison berømt for sin seier over indianerne ved Tippecanoe. Senere er han kjent under nettopp kallenavnet "Old Tippecanoe".
Under krigen med Storbritannia ledet han i 1812–1813 en seierrik ekspedisjon mot Detroit. Han var senator i 1825–1828. Ved splittelsen i det demokratiske partiet sluttet Harrison seg til «the Whigs». I 1840 stilte Harrison som presidentkandidat for Whig-partiet, med John Tyler som visepresidentkandidat. Harrison ble valgt til president, og tiltrådte embetet mars 1841, men døde en måned etter innsettelsen. Dette er fortsatt den korteste presidentperioden i amerikansk historie. Han er i tillegg bestefar til USAs 23. president, Benjamin Harrison.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.