Professor Haakon Haraldsen

av Bjørn Pedersen. begrenset

Haakon Haraldsen, norsk faststoffkjemiker, født i Sverige, men familien flyttet tidlig til Norge, og Haraldsen vokste opp i Fredrikstad. Han giftet seg i 1936 med Hilda Lucia Bruun Nickel (1907–96). De fikk to barn: Kristin og Berit.

Haraldsen tok examen artium 1922 og pedagogisk seminar 1926. Han ble cand.real. i Oslo 1930. I den tiden han var hovedfagsstudent var det to professorer i kjemi: Eyvind Bødtker i organisk kjemi som underviste medisinere og farmasøyter og Heinrich Jacob Goldschmidt i fysikalsk organisk kjemi som underviste realistene. Goldschmidt falt for aldersgrensen i 1927, men fortsatte til etterfølgeren Ellen Gleditsch ble ansatt i 1929. Heinrich Goldschmidt henviste derfor Haraldsen til sin sønn Victor Moritz Goldschmidt på Tøyen hvor Haraldsen gjennomførte sin hovedoppgave. Oppgaven er skrevet på tysk fordi Haraldsen tok sikte på å fortsette sine studier i Tyskland dit både far og sønn Goldschmidt dro i 1929 etter at sønnen hadde akseptert et professorat i Göttingen. I hovedoppgaven studerte Haraldsen endringene i serpentinmineraler og talk ved oppvarming hvor mineralene dekomponerer og avgir vann.

Etter anbefaling fra Goldschmidt dro Haraldsen i 1930 til kjemikeren Wilhelm Biltz ved den tekniske høyskolen i Hannover hvor han ble i tre år. I 1932 tok Haraldsen sin dr.phil.-grad ved universitetet i Göttingen. Han hadde studert damptrykket som funksjon av fosforinnhold og temperatur i tre metall-fosfor-systemer (en tensimetrisk analyse). Fra disse dataene kunne han bestemme hvilke stoffer som er tilstede i systemet og noen termodynamiske data.

Han fortsatte sine studier fra 1933 til 1936 ved den tekniske høyskolen i Danzig (Gdansk) hos kjemikeren Wilhelm Klemm, som var elev av Heinrich Biltz, en eldre bror av Wilhelm. Der studerte han de magnetiske egenskapene til de ikke-metalliske chalkogenene svovel (S) og selen (Se) og det halv-metalliske tellur (Te). Disse var Klemms spesialitet og ble siden også Haraldsens. Wilhelm Klemm var nazist under krigen, men ble i etterkrigstiden en sentral kjemiker som både ble president for den tyske kjemikerforening, rektor ved universitetet i Münster og president for IUPAC.

Etter en kort tid som universitetsstipendiat ble Haraldsen i 1936 ansatt som dosent i kjemi ved Universitetet i Oslo i konkurranse med Milda Prytz (som overtok dosenturet da det igjen ble ledig 12 år senere). På grunnlag av et studieopphold ved Kaiser-Wilhelm-Institut für Eisenforschung i Düsseldorf skrev Haraldsen en artikkel hvor han konkluderte med at Norsk Kjemisk Selskap (NKS) burde ta et initiativ for å få opprettet en sentral organisasjon for ren og anvendt forskning i Norge. Det førte til at NKS opprettet en komité med Odd Hassel som formann og Haraldsen som sekretær. Arbeidet var ferdig i 1939, men innstillingen ble først publisert i 1945 på grunn av krigen. Både artikkelen fra 1936 og innstillingen inneholder mange interessante synspunkter som det tok lang tid å få gjennomført i Norge - noen vil hevde som dessverre aldri ble gjennomført.

Foruten å bygge opp sitt eget forskningsområde ved Kjemisk institutt i tiden som dosent med de små midlene som var tilgjengelige skrev Haraldsen lærebøker i kjemi for skolen og et kompendium om metallene.

I 1947 ble Haraldsen ansatt i professoratet i kjemi etter Ellen Gleditsch "med særlig plikt til å undervise i uorganisk kjemi". Ansettelsen skjedde i hard konkurranse med Christen Finbak og Håkon Flood, som begge senere ble professorer ved NTH.

Haraldsen var bestyrer av Avdeling for uorganisk kjemi fra 1947 til 1970 da instituttet gikk over til valgte bestyrere - en reform han var sterkt imot. I denne tiden bygget han opp faststoffkjemien i Oslo. Han og hans medarbeidere og studenter utførte banebrytende arbeid vedrørende fase-, struktur- og bindingsforhold samt magnetiske egenskaper hos innskuddsgrunnstoffenes chalkogenider og enkelte andre grunnstoffer fra nabogruppen (fosfor (P), arsen (As) og antimon (Sb). Han holdt også i mange år begynnerforelesningene i uorganisk kjemi med et vell av demonstrasjonsforsøk som skapte entusiasme (se bildet over). 

Haraldsen var dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1959-63 og formann i byggekomiteen for Kjemibygningen som sto ferdig i 1968. Han var aktiv i Norsk Kjemisk Selskap hvor han var generalsekretær 1948–57. Som pensjonist skrev han mange artikler om kjemi i de trykte utgavene av Store norske leksikon.

  • Hovedoppgaven: Eine röntgenographische und chemische Untersuchung über die termische Umbildung des Serpentins und des Talkes. (1930).
  • Doktoravhandlingen: Die tensimetrische Analyse der Systeme Gold-Phosphor, Silber-Phosphor und Kupfer-Phosphor. (1933).
  • Haraldsen, Haakon og Ragnar Melbye. Lærebok i kjemi for realskolen, 1941
  • Haraldsen, Haakon og Ragnar Melbye. Lærebok i kjemi for gymnaset , 1943
  • Forelesninger over uorganiskkjemi : (metallenes kjemi) 2 bind. Flere utgaver fra 1945.
  • Industri og forskning i Tyskland. Tidsskrift for Kjemi og Bergvesen nr. 1 (1937) s. 8–14.
  • Innstilling fra Norsk Kjemisk Selskaps forskningskomité, samt videre planer for norsk forskning. Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi nr. 9 (1945) s. 141–148.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.