Serpentin er en mineralgruppe som består av hydroksylholdige magnesiumsilikater Mg3Si2O5(OH)4. De er viktige bestanddeler i mange lavgrads metamorfe bergarter  (kleberstein, grønnskifer og annet).

Strukturelt sett er serpentingruppens mineraler sjiktsilikater, hvor ett lag av sammenknyttede SiO4-tetraedre er bundet til ett lag av brucitt Mg(OH)2 (se silikatmineraler). Ettersom tetraederlaget og brucittlaget ikke helt passer sammen, har sjiktene en tendens til å bukle seg eller også rulle seg helt sammen til hule sylindere.

Serpentin dannes oftest ved hydrotermal omvandling av magnesiumrike silikater, særlig olivin. Ved en slik prosess (serpentinisering) kan hele bergartsvolumer av olivinstein (dunitt) og peridotitt gå over i såkalt serpentinitt, som ofte inneholder utnyttbare forekomster av kromitt.

De tre hovedtypene av serpentin er lizarditt, antigoritt og krysotil (serpentinasbest), hvorav de to første er bygd opp av plateformede enheter, mens krysotil har en fibrig, rørformet struktur og er den økonomisk viktigste form for asbest. Nikkelholdige serpentiner anvendes som nikkelmalm og kalles med en fellesbetegnelse garnieritt. Til serpentingruppen hører også greenalitt med overveiende jern istedenfor magnesium.

Serpentinmineraler er meget utbredt, også i Norge. Vakkert gulgrønn til grønn edelserpentin fra Modum er blant anneyt brukt som prydstein til fasader.

Serpentingruppens mineraler

Amesitt Mg2Al(Al SiO5)(OH)4
Antigoritt Mg3Si2O5(OH)4
Lizarditt
Krysotil
Greenalitt Fe3Si2O5(OH)4

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.