Norges første spesialist i organisk kjemi.

Eyvind var født i Trondheim som sønn av legen Fredrik Waldemar Bødtker (1824-1901) og Sophie Jenssen (1830-98) og vokste opp i en stor søskenflokk. Hans bror var teaterkritikeren Sigurd Bødtker. Han forble ugift.

Bødtker utdannet seg til farmasøyt og tok apotekereksamen i 1887 med beste karakter. Han fulgte forelesninger i kjemi av Viggo B. Drewsen som var lærer ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1880-årene. Drewsen hadde studert kjemi på universitetet, men dro i 1877 til Wiesbaden hvor han studerte hos den kjente analytiker Carl Remigius Fresenius, grunnleggeren av Zeitschrift für Analytische Chemie. Han studerte videre i München hos den ikke mindre kjente Adolf von Baeyer hvor han tok doktorgraden i 1881. Han dro etter det til Trondheim som kjemilærer i fem år. Det var i den tiden han inspirerte Bødtker til kjemi og til å følge i hans fotspor.

Bødtker utdannet seg også i analytisk kjemi hos Fresenius hvor han ble privatassistent og senere bestyrer for den landbrukskjemiske avdelingen. Han dro videre til Leipzig hvor han i 1891 tok en doktorgrad i organisk kjemi hos Johannes Wislicenus med avhandlingen Über die Darstellung und Oxydation der Sebacinsäure sowie über einige neue Derivate der Glutarsäure. (Sebacinsyre er oktan-1,8-disyre og glutarsaüre er propan-1,3-disyre). Han avsluttet oppholdet i Tyskland med et halvt år hos den 27-årige, nyansatte fysikeren Walter Nernst i Göttingen.

Fra 1892 var Bødtker amanuensis hos Thorstein Hallager Hiortdahl. Som den ene av to amanuenser ved avdelig B var det han som hadde den praktiske undervisningen i organisk kjemi (for dårlig betaling - 1400 kr i året i 1900 - professorlønnen startet på 4 500 kr og økte med 500 kr hvert femte år til 6 000 kr). Med stipendium utdannet han seg videre i 1895-7 ved studier i Tyskland og Paris og kom hjem med friske impulser til et laboratorium som synes fra årsberetningene å dømme å ha gått i frø. Oppholdet i Paris fanget ham for fransk åndsliv, og han brukte senere sine sommerferier i Frankrike og særlig da Paris.

Da Hiortdahl gikk av i 1918, ble Bødtker utnevnt til professor - 51 år gammel. Han var eneste søker. Da overtok Heinrich Jacob Goldschmidt permanent som bestyrer av laboratoriet (de to professor alternerte altså ikke lenger som bestyrer slik de hadde gjort tidligere). Dessuten overtok Bødtker også forelesningene i organisk kjemi for realistene.

Om Bødtker er det skrevet i boken til universitetets 150 års jubileum: "Det ble især organisk-kjemiske prohlemer Bødtker tok opp til undersøkelse. Han studerte blant annet benzenhomologers forhold ved oksydasjon, fremstilte mange derivater av benzenhomologer og bestemte deres konstitusjon. Han undersøkte mulighetene av å rense tiofenholdig henzen ved hjelp aluminiumklorid. Videre lyktes det Bødtker å spalte cymen til kumen og toluen under anvendelse av aluminiumklorid. Prosessen fikk praktisk hetydning under verdenskrigen 1914-18, som ny kilde for toluen, som var så hardt tiltrengt for produksjon av sprengstoffer.

Bødtkers forelesninger var formfullendte og eksperimentene velvalgte og vellykte. Han stilte ganske store krav til sine medarheidere: den praktiske undervisning måtte ikke forsømmes, og undervisningen ble holdt på et høyere nivå enn man skulle tro forholdene kunne tillate. Samtidig oppfordret han amanuenser og assistenter til videre studium og vitenskapelig arheid og ofret tid og krefter for a hjelpe dem. Ved sin dyktighet og sin kjærlighet til vitenskapen og ved sin fine og kulturelt høytstiiende personlighet øvet Bødtker stor innflytelse på sine viderekomne elever."

Bødtker publiserte jevnt, men uten å vekke stor oppmerksomhet. 47 artikler er listet på hans navn i SciFinder, nesten alle med ham som eneforfatter.

Av dem han hjalp kan nevnes Ellen Gleditsch, Bjarne Samdahl, Ole Mæhle Halse (1888-?). Bjarne Samdahl (1896-1969) ble professor i farmasøytisk kjemi i 1932. Ole Halse var assistent for Bødtker i flere år og tok den tredje doktorgraden i kjemi ved universitet i 1918. (De to første tok Haavard Martinsen og Claus Nissen Riiber.)

Erling Schreiner (1884-1929) var utdannet farmasøyt. I 1921 ble han, som eneste søker, ansatt i et nyopprettet dosentur i fysikalsk kjemi og elektrokjemi ved universitetet. Samme år tok han doktorgraden på avhandlingen: Eksperimentelt bidrag til bestemmelse av to-atomige gassers molekylvarme ved lave temperaturer. I 1925 ble han utnevnt til professor i uorganisk kjemi ved NTH, men døde noen få år senere. Odd Hassel overtok dosenturet.

Det var fire søkere da professoratet ble ledig etter Bødtkers uventede død. Endre Qvie Berner overtok professoratet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.