Venus fra Milo
Venus, italisk-romersk gudinne. Hennes opprinnelige funksjon er uklar; hun ble senest på 300-tallet f.Kr. identifisert med Afrodite og tatt opp i romersk statskultus 295 f.Kr. I Etruria og Sør-Italia (som var under orientalsk innflytelse) ble Venus oppfattet som kjærlighetens, den kvinnelige skjønnhets og vekstlivets gudinne, samt vinhagenes beskytter.
Særlig fra 1. århundre f.Kr. fikk Venus-dyrkelsen politisk betydning; under Sulla ble hun dyrket som Venus Felix, «den lykkebringende», for Pompeius var hun Venus Victrix, «seiersgudinnen». Ifølge legenden om Aeneas var hun stammor for den juliske slekt og ble i keisertiden dyrket av Caesar som Venus Genetrix, og som hele romerfolkets stammor. Den største tempelbygning i Roma, et dobbelttempel for Venus Felix og Roma Aeterna, ble reist nær Colosseum av Hadrian og Antoninus Pius.
Særlig kjente Venus-fremstillinger er skulpturen Venus fra Milo (125–100 f.Kr., Louvre), en av de fineste kvinneskikkelsene fra antikken, og Sandro Botticellis kjente maleri Venus' fødsel (1485, Uffiziene).
Illustrasjon, se også Afrodite og Sandro Botticelli.