var tidligere bebodd av etruskerne, men ca. 400 f.Kr. trengte gallere inn, fordrev etruskerne nesten helt og satte seg fast i landet. Foruten enkelte etruskiske kolonier fantes i det cisalpinske Gallia også veneter og ligurer. Romerne erobret landet 225–222 f.Kr. etter den første puniske krig, og søkte å sikre seg besittelsen ved å anlegge kolonier (Placentia, Cremona) og landeveier som muliggjorde raske militærbevegelser. Da Hannibal falt inn i Nord-Italia 218, sluttet det cisalpinske Gallia seg til ham, og først etter den annen puniske krig la romerne landet under seg (193–192). Det ble hurtig romanisert; innbyggerne sør for Po fikk romersk borgerrett 89 f.Kr., hele det cisalpinske Gallia 49 f.Kr. av Caesar, bekreftet senere av Octavian. Catull, Vergil og Livius var født i det cisalpinske Gallia. I keisertiden var det Italias mest blomstrende landsdel.