Kleopatra

Kleopatra. Veggrelieff i Hathortempelet i Dendera, Egypt.

Kleopatra. Byste som antakelig ble laget mens hun levde med Caesar i Roma. British Museum, London.

Kleopatra, egyptisk dronning, den siste herskeren av ptolemeernes dynasti. Hun etterfulgte 51 sin far Ptolemaios 12 Auletes på tronen sammen med broren Ptolemaios Dionysos. Da hun 48 ble fordrevet av broren og hans minister Potheinos, søkte hun hjelp hos Caesar. Med våpenmakt hjalp han henne tilbake til makten. Hun fødte ham sønnen Caesarion og ble 46 med ham til Roma. Der vakte hun stor uvilje, og forbindelsen med henne ble et av anklagepunktene mot Caesar. Etter mordet på Caesar vendte hun tilbake til Egypt. I 41 møtte hun Antonius i Tarsus, og klarte å vinne hans gunst. Han flyttet til Alexandria og ble hennes elsker enda han var gift med Octavians søster, et moment denne utnyttet i agitasjonen mot sin rival. Kleopatra og Antonius fikk tre barn. Etter slaget ved Aktion (Actium) flyktet Kleopatra til Egypt. Da Octavian rykket etter, søkte hun å innlede forhandlinger med ham, men da det viste seg umulig, tok hun sitt liv ved å la seg bite av en slange, fortelles det. Under Romas velde søkte Kleopatra å sikre sitt dynasti ved å oppnå innflytelse hos ledende romerske statsmenn. Deler av hennes palass i Alexandria kan være funnet ved utgravinger i 1990-årene.

Kleopatra var en dreven politiker, og hadde trolig mer utstråling enn klassisk skjønnhet. I samtiden var hun kjent for sine store språkkunnskaper og livlige temperament. Kleopatra-skikkelsen har i to tusen år fascinert ettertiden og inspirert dramatikere som Shakespeare, John Dryden og G. B. Shaw og operakomponister som Jules Massenet. På film er Kleopatra blitt fremstilt av Claudette Colbert (1934), Vivien Leigh (1946) og Elizabeth Taylor (1963).