Faktaboks

Marcus Junius Brutus

Quintus Caepio Brutus

Født
85 fvt.
Død
42 fvt., Filippi, Makedonia (nå i Hellas)
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus

Marcus Junius Brutus var en romersk senator og forkjemper for den romerske republikken. I 44 fvt. var han en sentral skikkelse i sammensvergelsen mot Julius Caesar og i oppgjøret i etterkant av mordet.

Slekt og bakgrunn

Marcus Junius Brutus var av en ærverdig plebeiisk slekt. Slekten regnet blant sine forfedre Lucius Junius Brutus, mannen som drev ut Romas siste konge, Tarquinius Superbus, og innførte republikken i 509 fvt. (etter tradisjonen). Brutus' far med samme navn var en romersk politiker og hærfører som i 77 fvt., i tumultene etter Sullas død, havnet i væpnet konflikt med en hær ledet av Pompeius. Han overga seg, men ble henrettet. Brutus' mor Servilia skal ha vært Caesars elskerinne og fortrolige venninne i lange perioder, og Caesar sørget godt for henne og sønnen. Etter farens død ble Brutus oppdratt av sin onkel Cato den yngre og drev historiske og filosofiske studier.

Politisk karriere

Da Caesar krysset elven Rubicon, gikk mot Roma og innledet borgerkrigen, sluttet Marcus Brutus seg til senatspartiet og Pompeius. Pompeius tapte slaget ved Farsalos i 48, og ble drept i Egypt kort etter. Etter flere slag stod Caesar som den endelige seierherre og lot seg utnevne til romersk diktator i 46. Etter Pompeius' nederlag fikk Brutus full tilgivelse av Caesar, som gjorde ham til pretor og lovet ham guvernørposisjonen i provinsen Makedonia.

Likevel lot Brutus seg involvere i sammensvergelsen og mordet på Caesar, sammen med Cassius og Decimus Junius Brutus (sistnevnte var ikke i Marcus' familie). Da hadde Caesar etablert seg som dictator på livstid, og mange senatorer følte at republikken og deres frihet var truet. Det var viktig for de sammensvorne å få med Marcus Brutus i sammensvergelsen mot Caesar på grunn av hans tilknytning til Cato og aner tilbake til «tyrannutdriveren» Brutus.

Det var da Marcus Brutus hogg Caesar med sin dolk at Caesar skal ha sagt på gresk kai zu theknon («også du, barn»), ofte lettere omskrevet og gjengitt på latin som Et tu, mi fili Brute («Også du, min sønn Brutus»). Det er dette utsagnet, og forholdet Caesar skal ha hatt til moren, som har gitt liv til forestillingen om at Caesar faktisk var Brutus' far. Det var han ganske sikkert ikke.

Da stemningen i byen hadde snudd seg mot Caesar-morderne, dro Brutus til Makedonia, hvor Cassius sluttet seg til ham. I forening kjempet de i slaget ved Filippi mot Octavian og Antonius; men etter det avgjørende nederlaget tok Brutus sitt eget liv.

Ettermæle

Marcus Brutus forfattet flere filosofiske skrifter, som er gått tapt. Derimot er en del av hans brevveksling med Cicero bevart. Shakespeare kaller ham i Julius Caesar «The noblest Roman of them all»; ordene er lagt i Antonius' munn med et snev av ironi. Dante anbringer ham i helvete sammen med Judas Iskariot.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg