populares

romerske politikere som gjennom sin sterke posisjon i folkeforsamlingene utfordret senatets autoritet. Folket var deres redskap, og det er misvisende å tale om noe «folkeparti». Motsetningen mellom populares og optimater er et gjennomgangstema i romersk politikk fra Gracchernes tid (130- og 120-årene f.Kr.).