Tillit er å overlate noe av verdi til en annen person eller institusjon. Dette kan være noe konkret som ting eller penger, eller noe mer abstrakt som fortrolige opplysninger.
Tillit kan også sees på som noe mer udefinerbart og emosjonelt, en opplevelse av at andre mennesker eller institusjoner er betryggende å ha med å gjøre eller ikke.
Det er vanlig å skille mellom det som kalles generalisert tillit, partikulær tillit og institusjonell tillit.
Samfunnsvitenskapelige tenkere har interessert seg for sammenhenger mellom kunnskap og tillit. Den britiske sosiologen Anthony Giddens (1938-) sier det slik: Tillit er villigheten til å se bort ifra kunnskap. Med det mener han å ta sjansen på å stole på folk eller institusjoner ut ifra det man vet om dem, og til tross for det man ikke vet.
I noen tilfeller er man bevisst på hvem man vil stole på, som for eksempel i forbindelse med politiske valg. Andre ganger stoler folk på personer og institusjoner uten å reflektere så mye over det.
Venner og nær familie vil man ofte stole på, så disse viser man ofte stor partikulær tillit. Ute i trafikken stoler trafikantene på at andre, også ukjente, oppfører seg stort sett i henhold til trafikkreglene og viser folkeskikk, og utviser dermed generalisert tillit. Ved å legge ut opplysninger, bilder og annet på sosiale medier viser man i realiteten stor tillit til de som driver disse. Med begrenset kunnskap om hva disse aktørene gjør og hvilken agenda de har, får disse ofte stor institusjonell tillit.
Mange av disse tillitsforholdene tenker man ikke over før det eventuelt viser seg at noen oppfører seg på en annen måte enn forventet. Tillit kan på den måten være et begrep og en opplevelse man ikke forholder seg til før den er borte.
Tillit i et handlingsperspektiv, dreier seg om at man mer eller mindre bevisst stoler på andre for å få ting gjort. Dette kan være dagligdagse handlinger som å spise, ta medisiner, jobbe, leve sammen med noen, passere folk på gaten og så videre.
Den tyske sosiologen Niklas Luhmann (1927-1998) skrev at tillit «forenkler kompleksiteten». I det ligger det at med stor nok tillit til for eksempel bussjåførene og busselskapet, trenger ingen å undersøke sjåførens ferdigheter eller dagsform for hver busstur. Man sjekker heller ikke om bremsene og styringssystemet på bussen er i orden. Ved å ha tillit oppleves verden mer enkel og oversiktlig og det gjør det mulig å få utført handlinger.
Tillit forenkler kompleksiteten på den måten at man lar være å bekymre oss over ting. Det sparer en del bryderi og gjør det mulig å reise med buss, kjøpe mat og å oppholde seg sammen med andre mennesker.
Luhmann hevder også at mistillit forenkler kompleksiteten. Ved å ha oppfatninger om at personer, politiske partier og så videre er upålitelige gjør man tilværelsen mer oversiktlig og forenklet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.