tillit

Det er vanlig å skille mellom partikulær tillit, generalisert tillit og institusjonell tillit.

• Partikulær tillit uttrykker at man stoler på konkrete personer.
• Generalisert tillit vil si at man i et samfunn stoler på fremmede.
• Institusjonell tillit handler om at man stoler på politiske institusjoner som nasjonalforsamling (Stortinget i Norge), regjeringen, statsapparatet, politiet, helsevesenet, næringslivet, domstolene, med mer.

Tillit kan være både ubevisst, som en emosjon, og tankebevisst. Partikulær tillit, som er tilliten vi har til venner og familie, er ofte så selvfølgelig at vi ikke tenker over den før den brytes, og noen skuffer eller sårer oss.

I trafikken viser vi ofte en form for generalisert tillit, idet vi stoler på at fremmede vil følge trafikkreglene og utvise god oppførsel.

Når det gjelder institusjonell tillit, som er vår tillit til for eksempel politi, helsevesen, politikere, valgsystemer, medier og sosiale medier, kan vi ofte ha begrenset kunnskap om hvordan avgjørelser blir tatt eller hvordan institusjonene blir styrt. Likevel viser mange av oss implisitt stor tillit ved å dele personlige opplysninger, eller på andre måter benytte deres tjenester. Det regnes som naturlig at det offentlige har ansvaret for å følge opp barn, syke eller eldre familiemedlemmer i langt større grad enn i de fleste andre land i verden.

Mange sosiologer har innlemmet tillit i sine sosiologiske teorier eller analyser. Den britiske sosiologen Anthony Giddens (f. 1938) ser tillit i relasjon til kunnskap: Tillit er villigheten til å se bort ifra kunnskap. Med det mener han å ta sjansen på å stole på folk eller institusjoner ut ifra det man vet om dem, til tross for det man ikke vet.

Den tyske sosiologen Niklas Luhmann (1927–1998) mente at tillit «forenkler kompleksitet». Det betyr at tillit bidrar til at busspassasjerer ikke har behov for å undersøke verken sjåførens ferdigheter eller dagsform for hver busstur. Man sjekker heller ikke om bremsene og styringssystemet på bussen er i orden. Ved å ha tillit oppleves verden mer enkel og oversiktlig og det gjør det mulig å få utført handlinger. Tillit forenkler dermed kompleksitet på den måten at man lar være å bekymre seg over ting. Det sparer en del bryderi og gjør det mulig å reise med buss, kjøpe mat og å oppholde seg sammen med andre mennesker man ikke kjenner, uten å være engstelig. Luhmann hevdet imidlertid at også mistillit forenklet kompleksiteten. Ved å ha oppfatninger om at personer, politiske partier og så videre er upålitelige gjør man tilværelsen mer oversiktlig og forenklet.

Den franske sosiologen Laurent Thévenot (f. 1949) beskrev vekslingen mellom tillit og tvil som grunnleggende for all menneskelig handling, både personlig, sosialt og kulturelt. Perspektivet åpner for å forstå tillit som del av en dynamisk prosess, som alltid balanseres mot tvil. Tillit representerer tro, selvsikkerhet eller en garanti, slik at individer kjenner at det er verdifullt å fortsette en gitt handling, eller et gitt engasjement. Tvil på sin side inviterer til kritisk tenkning, og avsløring av illusjoner knyttet til en handling. Thévenots tenkning bidrar til å forklare at tillit i samfunnet er en levende og foranderlig størrelse, som konstant påvirkes av våre interaksjoner og de kontekster vi befinner oss i.

Francis Fukuyama (f. 1952) hevdet at samfunn som evner å etablere og opprettholde høye nivåer av spontan sosial orden gjennom gjensidig tillit, er mer effektive og velstående.

Robert Putnam (f. 1941) definerte sosial kapital som nettverkene, normene og tilliten som muliggjør koordinert handling for gjensidig nytte i et samfunn. Han argumenterte for at økende ulikheter i et samfunn kan erodere sosial kapital ved å svekke tillitsbåndene og felles normer.

I den norske konteksten kan dette bety at selv om Norge tradisjonelt har høy sosial kapital, kan økende økonomiske og sosiale forskjeller potensielt svekke tillit.

For å måle tillit, kan samfunnsvitere og statsvitere bruke ulike metoder og utvalg.

1. Spørreundersøkelser: De stiller spørsmål til folk om hvor mye de stoler på andre mennesker, politikere, eller forskjellige deler av regjeringen. For eksempel: «Stoler du på at regjeringen gjør det som er best for landet?»
2. Observasjonsstudier: De ser på hvordan folk oppfører seg i forskjellige situasjoner. For eksempel, hvis folk ofte deltar i samfunnsaktiviteter, kan det tyde på høyere sosial tillit.
3. Undersøkelser av historiske data: De kan også se på historiske data, som valgdeltakelse eller nivåer av frivillig arbeid over tid, for å bedømme endringer i tillit.
4. Diskusjonspaneler: Diskusjonspaneler består ofte av en gruppe mennesker som representerer ulike deler av samfunnet, og som diskuterer og reflekterer over temaer knyttet til tillit.

Resultatene forklarer tillit som en sosial funksjon. Ved å sammenligne data på tvers av nasjoner, kan forskere identifisere mønstre og trender i tillit, og undersøke hvordan disse påvirker eller reflekterer sosiale, økonomiske og politiske forhold i ulike land.

Komparative undersøkelser viser at tilliten mellom mennesker i Norge og Skandinavia er blant den høyeste i alle regioner i verden. Den norske statsviteren Dag Wollebæk forklarer hvorfor ut fra fire årsaker:

1. Historiske faktorer: Dette omfatter landets historiske utvikling og kulturelle arv. Forskning viser at tillit er dypt historisk forankret i regionen, og endrer seg sakte over tid. I Skandinavia har kulturell homogenitet og tidlige etableringer av rettslige systemer bidratt til utviklingen av en kultur med høy tillit.
2. Rettsstat og politisk system med høy legitimitet: En effektiv og rettferdig rettsstat, med lav grad av korrupsjon og høy legitimitet er grunnleggende for å bygge tillit i samfunnet. Tillit til konfliktregulerende institusjoner som rettsvesen og politi er spesielt viktig.
3. Sterkt sivilsamfunn: Engasjement i organisasjonslivet og et aktivt sivilsamfunn spiller en rolle i oppbyggingen av tillit, ikke nødvendigvis gjennom individuell deltagelse, men gjennom strukturell påvirkning. Organisasjoner fungerer som broer mellom individet og det større samfunnet, og bidrar til å institusjonalisere tillitsforhold.
4. Felles skjebnefølelse i befolkningen: En følelse av delt skjebne eller felles grunnleggende interesser blant nordmenn, har også vært avgjørende for høy tillit. Dette skjebnefellesskapet kan imidlertid bli utfordret av faktorer som økende økonomisk ulikhet, sosial mobilitet, og i nyere tid, utfordringer knyttet til økt etnisk mangfold og integrering av innvandrere.

Høy tillit er bra i et samfunn, men overdreven eller ukritisk tillit kan skape sårbarhet for manipulasjon og misbruk av makt. Når tilliten til politikere, politi og helsemyndigheter blir for høy, kan det føre til at informasjon ikke blir tilstrekkelig kritisk vurdert, og viktige samfunnsdebatter og kvalitetssikring av tiltak blir neglisjert.

Nina Witoszek og Eva Joly diskuterer i boka Det blåøyde riket potensielle negative konsekvenser av overdreven tillit i det norske samfunnet. De argumenterer for at en ubetinget tillit kan åpne for korrupsjon, maktmisbruk og toleranse for inkompetanse innenfor ulike sektorer, inkludert politikk og næringsliv.

I kontrast til tillit har vi mistillit, som på samfunnsnivå er representert ved sosial fragmentering og økte konflikter. Mangel på tillit oppstår når individer eller grupper mister troen på at andre mennesker, institusjoner eller politiske systemer vil handle ærlig og i allmennhetens beste. Dette kan være et resultat av erfart eller opplevd urettferdighet, og/eller kontinuerlig eksponering for polariserende budskap i medier.

Politisk polarisering er et tydelig eksempel på hvordan mistillit kan manifestere seg i samfunnet. Det refererer til prosessen hvor politiske holdninger til individer i et samfunn beveger seg mot ytterpunktene, og etterlater lite rom for moderat, sentrumsbasert eller samarbeidsorientert politikk. Denne polariseringen kan forsterkes av medier og sosiale plattformer som fremmer ensidige perspektiver, og bidrar til å skape 'ekkokamre' hvor kun lignende synspunkter deles og forsterkes.

Eksempler fra den politiske arenaen, som stormingen av Kongressen i USA 6. januar 2021, illustrerer hvordan mistillit til demokratiske prosesser og politiske institusjoner kan føre til ekstreme handlinger og underminere samfunnets grunnleggende strukturer.

• sosiologi
• kunnskap

• Fukuyama, Francis (1995): Trust: The Social Virtues and The Creation of Prosperity. Free Press.
• Putnam, Robert (2000): Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community. Simon & Schuster.
• Putnam, Robert (2016): Our Kids: The American Dream in Crisis. Simon & Schuster.
• Luhmann, Niklas (1979): Trust and Power. Polity Press.
• Thévenot, Laurent (2016) Engagementsregimer. Hans Reitzels forlag.
• Witoszek, Nina og Joly, Eva (2023): Det blåøyde riket. Norske tillitspatologier. Cappelen Damm.
• Wollebæk, Dag (2016): Tillit under press. Syn og Segn.