Fotografi av utgravingene på Fjøsanger. De forskjellige lagene er avmerket til høyre.
Tårnsnegl fra eem-lagene på Fjøsanger.
Tverrsnitt av granstokk fra slutten av eem på Fjøsanger. Årringene viser at treet har vokst raskt de første ca. 15 år, deretter sakte.

Eem er navnet på siste mellomistid som var en varm periode mellom nest siste (saale) og siste istid (weichsel) for omkring 130 000—117 000 år siden.

Faktaboks

Uttale

e:m

Etymologi
etter elva Eem i Nederland der avsetninger fra denne perioden først ble funnet.

Eem er den eneste perioden de siste 130 000 år hvor klimaet var like varmt (egentlig varmere) som i vår egen mellomistid (holocen). Den globale årsmiddel-temperaturen i eem var 1–2° varmere enn i vår tid. Havnivået var 5—7 meter høyere enn i dag, antagelig fordi mange små breer og en god del av Grønland var smeltet bort. Skandinavia var trolig helt isfritt.

Funn i Danmark og Norge

I Skandinavia er eem-avleiringer særlig kjent fra Danmark, som stedvis var dekket av hav. I Norge er nesten alle avsetninger fra eem erodert bort av breen under siste istid og det var nærmest en geologisk sensasjon da lag som dekker hele eem ble funnet ved Fjøsanger i Bergen i 1975. Et annet funn er fra Karmøy, og fragmenter er også funnet i Vinjedalen på Vossestrand, og i SkarsvågenFrøya.

På Fjøsanger er det nederst en morene fra foregående istid (saale). Over denne kommer det lag som er avsatt i grunt vann i sjøen så de inneholder både fossilt pollen fra land, og marine fossiler som skjell.

Beskrivelse

Det nederste laget består av silt (mineraljord med små partikler) med haneskjell (Chlamys islandica), kort sandskjell (Mya truncata) og andre arter som lever på kysten av Svalbard i dag. Pollenfunn viser at det var tundravegetasjon uten trær. Over dette laget er et sandlag med strandsnegl (Littorina littorea) og O-skjell (Modiolus modiolus), som begge i dag har sin nordgrense i Finnmark. Pollen fra det samme laget viser tett bjørkeskog på land.

Lagene oppover inneholder stadig mer varmekrevende arter som pelikanfotsnegl (Aporrhais pespelecani), tårnsnegl (Turitella communis), kamskjell (Pecten maximus) og østers (Ostrea edulis). På land var det skoger av eik, hassel, andre løvtrær og, ikke minst, mye kristtorn. Både vegetasjonen og skjellfaunaen viser at det var et klima omtrent som sør i Danmark idag.

De øverste eem-lagene på Fjøsanger domineres av granpollen, så det var tette granskoger og noe kjøligere klima. I de følgende lagene blir trærne helt borte, det blir en tundravegetasjon og den arktiske faunaen vender tilbake i sjøen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Mangerud, J. 2010: Fana har Norges første og beste naturarkiv fra varmetiden før siste istid. Fana Historielag, Årsskrift for 2009, side 5-11. ISBN 978-82-995485-3-3.

Kommentarer (2)

skrev Svein Askheim

Riktig nok var dette dannelse og nedsmelting av isbreer, men eem er likevel et geologisk tidsavsnitt. Istidene omhandles i geologien så du bør skifte kategori.

skrev Henriette Linge

Kommentaren til Svein Askheim (24.12.10) er helt korrekt, eemtiden er et geologisk tidsavsnitt eller fortidsklima tidsavsnitt og hører heller innunder geologi, geokronologi, fortidsklima enn geomorfologi.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg