CP-symmetri, kombinert ladningssymmetri og speilingssymmetri. I elektromagnetiske vekselvirkninger, gravitasjon og sterk vekselvirkning (kjernekrefter, kvark-gluon vekselvirkning) er de dynamiske ligningene symmetriske både under en ladningstransformasjon (alle ladninger bytter fortegn) og en speilingstransformasjon (posisjoner og hastigheter bytter fortegn). Slik er det ikke i svake vekselvirkninger, som f.eks. i beta-henfall. Derimot mente man at den kombinerte symmetrien skulle være gyldig, dvs. dersom man tok utgangspunkt i en svak prosess som beta-henfall, så skulle man få en like sannsynlig prosess ved å foreta en speiling og en ladningstransformasjon samtidig.

Senere (1964) fant man at CP-symmetrien ikke er helt eksakt, idet man fant brudd på CP-symmetrien når nøytrale K-mesoner henfaller til to pi-mesoner. I 1999 påviste man eksperimentelt (på Fermilab. nær Chicago og ved CERN i Sveits) at bruddet på CP-symmetri er litt forskjellig når det nøytrale K-mesonet henfaller til to elektrisk nøytrale pi-mesoner sammenlignet med to ladde pi-mesoner (ett med ladning pluss og ett med ladning minus). I 2003 er brudd på CP-symmetrien også sett eksperimentelt i henfall av B-mesoner. Disse eksperimentene ble utført ved SLAC i California, KEK (nasjonalt japansk høyenergi-laboratorium) og ved Fermilab. Se antimaterie og elementærpartikkelfysikk.

En konsekvens av brudd på CP-symmetri er at fermioner vil ha et elektrisk dipolmoment. Dette er en svært liten effekt. Mens et nøytron har et magnetisk dipolmoment av størrelsesorden ett Bohr-magneton , har en funnet eksperimentelt at et elektriske dipolmoment må være mindre enn 10^{-12} Bohr-magnetoner. Innafor Standardmodellen for elementærpartikkelfysikk viser teoretiske beregninger at det elektriske momentet for nøytronet er av størrelsesorden 10^{-17} Bohr-magnetoner. Om det elektriske dipolmomentet til nøytronet måles til å være større enn dette, er det et signal om at det finns "Ny Fysikk" utover Standardmodellen.

Et opplagt brudd på CP-symmetri ser vi fordi universet består av (nesten) bare materie. En regner med at det ved Big Bang ble skapt like mye anti-materie som materie, men at antimaterien annilerte mot materie og at materien vi ser rett og slett skyldes CP-brytende effekter!

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.