K-meson

Et K-meson er en partikkel som er omtrent 3,5 ganger tyngre enn pi-mesonet og omtrent halvparten så tungt som protonet. K-mesonene er bygd opp av en (anti-) s -kvark (\(\bar{s} \) ) og en lettere kvark (u eller d) (se elementærpartikkel).

Typer

K-mesonene finnes i fire varianter, K+ (med kvarkinnholdet \( \bar{s} \) og u som er positivt elektrisk ladd, det nøytrale K0 (med \( \bar{s} \) og d) samt de tilsvarende antipartiklene K (\( \bar{u} \) og s) og \(\bar{K^0} \) (med \( \bar{d} \) og s). De nøytrale K-mesonene opptrer som regel som en partikkel KS med kort levetid og en partikkel KL med lang levetid Disse er (lineær-)kombinasjoner av K0 og \(\bar{K^0} \).

Egenskaper

K-mesonene har levetid av størrelsesorden 10–8 sekund (unntatt KS, som har levetid av størrelsesorden 10–10 sekund). De elektrisk nøytrale desintegrerer (henfaller, går sund) ofte til to eller tre -\(\pi \) mesoner, de ladde \( K^\pm \) oftest til et (anti-)myon og et myon–nøytrino. Desintegrasjon til et π-meson, et (anti-)myon eller et elektron med tilhørende nøytrino hender også ofte. Ellers har en observert mange mer eller mindre eksotiske desintegrasjonsmåter med relativ sannsynlighet fra 10–3 til 10–9.

Betydning

Eksperimentelle og teoretiske studier av K-mesoner har bidratt til å gi økt kunnskap om elektrosvake vekselvirkninger. I 1964 oppdaget man f.eks. at det i desintegrasjoner av nøytrale K-mesoner finnes effekter som bryter såkalt CP-symmetri (materie–antimaterie symmetri). Videre kunne man tidlig i 1970-åra, ved å sammenlikne eksperiment og teori for massedifferansen mellom KL og KS, forutsi eksistensen av den såkalte c-kvarken, som ifølge teorien deltar i prosessene på en indirekte måte. Man fant at den måtte være lettere enn ca. to nukleonmasser. Denne kvarktypen ble påvist eksperimentelt i 1974 ved oppdagelsen av ψ- (psi) og D-mesonene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg