Baryontall er et tall som brukes i fysikken til å klassifisere elementærpartikler eller systemer av elementærpartikler. For eksempel har både et proton og et nøytron baryontall lik +1, mens de tilsvarende antipartiklene har baryontall -1.

En kvark har baryontall 1/3 og en anti-kvark har –1/3. Det vil si at et baryon, som består av tre kvarker (pluss eventuelt noen kvark–antikvark-par) har baryontall +1, og et antibaryon har −1. Mesoner som består av en kvark og en antikvark har baryontall 0. Leptoner, for eksempel elektroner, har også baryontall 0.

Så langt man har målt, er baryontallet for et lukka system bevart. Men en har mistanke om at dette ikke gjelder eksakt. En eller annen (hittil hypotetisk) teori som forener elektrosvak vekselvirkning med sterk vekselvirkning vil bryte baryontall gjennom en prosess der et proton går sund (desintegrerer, henfaller) til et nøytralt pi-meson og et positron (anti-elektron). Foreløpig er det imidlertid ingen eksperimentelle holdepunkter for at protonet er ustabilt. Et nøytron kan desintegrere til et proton pluss et elektron og et anti-elektro-nøytrino. Her er baryontallet bevart.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg