pi-meson

Pi-meson (π-meson) er en type elementærpartikkel. Det kalles også pion. Massen til et pi-meson ca. 270 ganger massen til et elektron, det vil si ca. 140 MeV/c^2 .

Faktaboks

Uttale
pi-mesˈon

Pi-mesonet er det letteste av mesonene. Det eksisterer i tre ladningstilstander:

  • elektrisk nøytralt
  • en positiv elementærladning
  • en negativ elementærladning

I elementærpartikkelfysikk beskrives pi-mesonet som satt sammen av en lett (u- eller d-) kvark og en lett antikvark.

Egenskaper

Pi-mesonet er ustabilt. Den nøytrale partikkelen har ei midlere levetid på 1,8 · 10−16 sekund og desintegrerer (henfaller, går sund) i to gammakvanter. Elektrisk ladde pi-mesoner har et midlere levetid på 2,5 · 10−8 s og desintegrerer vanligvis i et myon og et nøytrino. Det negative pi-meson vil etter nedbremsing i et stoff kunne tiltrekkes av atomkjernene og lett fanges inn og få kjerner til å spaltes.

For energier opp til et par hundre MeV kan det være nyttig å betrakte pi-mesonet som bærer av vekselvirkningsfeltet mellom nukleonene i atomkjernene, analogt til at fotonet (γ-kvantet) er bærer av elektromagnetisk vekselvirkning.

Dannelse

Pi-mesonet kan produseres ved støt mellom to nukleoner med tilstrekkelig energi. Det dannes også ved desintegrasjon av tyngre mesoner og hyperoner og ved annihilasjon av proton og antiproton.

Historie

Pi-mesonets eksistens ble postulert av Hideki Yukawa i 1934. Det ble først påvist av Cecil F. Powell i 1947.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg