Pi-meson, π-meson, også kalt pion, elementærpartikkel med masse ca. 270 ganger elektronets masse. Pi-mesonet er det letteste av mesonene. Det eksisterer i tre ladningstilstander, elektrisk nøytralt eller med en positiv eller negativ elementærladning. I moderne elementærpartikkelfysikk beskrives pi-mesonet som satt sammen av en lett (u eller d) kvark og en lett antikvark.

Pi-mesonet er ustabilt. Den nøytrale partikkel har et middelliv på 1,8 · 10−16 s og desintegrerer (henfaller) i to gammakvanter. Ladede pi-mesoner har et middelliv på 2,5 · 10−8 s og desintegrerer vanligvis i et myon og et nøytrino. Det negative pi-meson vil etter nedbremsing i et stoff tiltrekkes av atomkjernene og lett fanges inn og få kjerner til å spaltes.

For energier opp til et par hundre MeV vil det være nyttig å betrakte pi-mesonet som bærer av vekselvirkningsfeltet mellom nukleonene i atomkjernene, analogt til at fotonet (γ-kvantet) er bærer av elektromagnetisk vekselvirkning.

Pi-mesonet kan produseres ved støt mellom to nukleoner med tilstrekkelig energi. Det dannes også ved desintegrasjon av tyngre mesoner og hyperoner og ved annihilasjon av proton og antiproton.

Pi-mesonets eksistens ble postulert av H. Yukawa 1934. Det ble først påvist av C. F. Powell 1947.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.