Sterk vekselvirkning, også kalt sterk kjernekraft, i kvantefysikken betegnelse på kreftene som binder nukleoner (protoner og nøytroner) sammen til atomkjerner, og om kreftene (kvark-gluon-vekselvirkningene) som binder kvarker sammen til nukleoner. (Se kjernekrefter, kvante-kromodynamikk, kvark, gluon.) Sterk vekselvirkning er ansvarlig både for kjernefysiske eksplosjoner og energiproduksjon i kjernekraftverk, for radioaktive prosesser (spesielt α-stråling) og visse energiproduserende prosesser i Solen.

Så langt vi vet er kvark-gluon-vekselvirkningene, også kalt «farge»-kreftene, så sterke at kvarkene ikke vil slippe ut av nukleonet. («Farge» brukt i denne sammenhengen har ikke noe med optisk farge å gjøre, men er et tilfeldig valgt navn.) De såkalte gluonene er kraftformidlere i sterk vekselvirkning på tilsvarende måte som fotonene (lyskvantene) er kraftformidlere i elektromagnetisk vekselvirkning.

Man kan si at kjernekreftene kan avledes av «farge»-kreftene på samme måte som kreftene mellom atomer kan avledes av de elektromagnetiske kreftene mellom atomkjernen og elektronene som bygger opp atomet. Av de fire kjente kreftene i naturen, sterk vekselvirkning, elektromagnetisk vekselvirkning, svak vekselvirkning og gravitasjon, er sterk vekselvirkning den sterkeste.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.