norsk skøyteløper, verdens skøytekonge i første del av 1950-årene og meget populær blant publikum både under og etter karrieren. Han ble olympisk mester på 1500, 5000 og 10 000 m i Oslo 1952, samt vant VM, EM og NM allround 1950, 1951 og 1952, NM også 1954. Dessuten EM-sølv 1949 og 1954 og OL-deltaker 1948 og 1956. Hjallis satte verdensrekord på 5000 m (8.07,3 i Trondheim 1951) og tre rekorder på 10 000 m (16.57,4 – 16.51,4 – 16.32,6), den siste i Hamar 1952, rekord til 1960. 8 norske rekorder på 5000 m, 10 000 m og sammenlagt. Personlige rekorder: 43,7 – 2.16,4 – 8.06,5 – 16.32,6. Klubb: Sportsklubben Falken, Trondheim.
Andersen var også en dyktig roer og syklist. Senere arbeidet han i rundt 30 år med sjømannsidrett i Velferdstjenesten for handelsflåten. Tildelt Egebergs ærespris 1951, Morgenbladets gullmedalje 1949 (for sin første verdensrekord på 10 000 m), Fearnleys olympiske ærespris og Sportsjournalistenes statuett 1952, Olavsstatuetten 1976 og Kongens fortjenstmedalje i gull 1998. Han har statuer utenfor Bislett Stadion i Oslo (utført av Nils Aas), ved Hamar Olympiahall (utført av Svein Tore Kleppan) og ved Torget i Trondheim (utført av Per Ung).
Har utgitt bl.a. Harde løp (1951), Siste runde (1952), Hva idretten ga meg (1983) og Medaljens bakside (1985); de to siste sm.m. S. E. Mortensen.