Faktaboks

Grete Waitz
født Grete Andersen
Født
1. oktober 1953, Oslo
Død
19. april 2011, Oslo
Virke
Friidrettsutøver
Familie

Foreldre: Industriarbeider John Henry Andersen (1922–92) og ekspeditrise Reidun Lund (1924–).

Gift 27.6.1975 med konsulent Jack Henry Nilsen (4.2.1948–), sønn av Henry Oskar Nilsen (1911–80) og Gerd Konstanse Nilsen (1914–71).

Navneendring til Waitz 1975.

VM-gullvinner Grete Waitz løper i mål som suveren vinner av Maraton under VM i Helsingfors i 1983. Hun vant på tiden 2.28.09.
/Verdens Gang/Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Grete Waitz var en pioner innenfor kvinnelig langdistanseløping og en av Norges fremste idrettsutøvere gjennom tidene. Waitz ble den første kvinnelige verdensmester i maraton, og hun vant VM i terrengløp fem ganger. Hun fikk stor betydning både for kvinnebevegelsen i USA og for mosjons- og joggebølgen i Europa og USA.

Biografi

Grete Andersen vokste opp i Oslo. Allerede som barn var hun aktiv, og ingen kunne slå henne i løpeleker. Hun begynte med organisert løpetrening da hun var 13 år gammel. Begge brødrene var medlemmer i Tjalve, men denne klubben tok den gang ikke inn kvinner, og hun måtte finne seg en annen klubb. Waitz valgte Sportsklubben Vidar, og her trivdes hun godt. I 1975 giftet hun seg med Jack Nilsen, som hun trente sammen med i SK Vidar. Begge tok etternavnet Waitz. Jack Waitz var selv en god løper og bidro sterkt i treningsarbeidet til Grete. Hun var utdannet lærer og arbeidet i skolen ved siden av løpingen helt frem til begynnelsen av 1980-årene.

Gjennombrudd

Som 17-åring deltok Grete Waitz i 1971 i sitt første internasjonale seniormesterskap, EM i Helsingfors, og hun deltok også under OL i München året etter. I perioden 1973–1979 tok hun sju kongepokaler på rad under NM i friidrett. Hun vant i alt 33 NM-titler og satte 23 norske rekorder.

1974 ble hennes definitive gjennombruddsesong, med tredjeplass på 1500 meter i EM. I 1975 fulgte hun opp med å sette verdensrekord på 3000 meter, og hun forbedret rekorden på distansen året etter. Høydepunktene i baneløpskarrieren kom også på denne distansen. I 1977 vant hun verdenscupfinalen på 3000 meter, og i 1979 ble Grete Waitz nummer to i verdenscupfinalen på den samme distansen. I 1978 tok hun EM-bronse på 3000 meter, som den gang var den lengste mesterskapsdistansen for kvinner.

Maratonløper og forbilde

Waitz hadde bestemt seg for å avslutte løpskarrieren, men i 1978 lot hun seg overtale til å stille i New York Marathon. Grete Waitz hadde aldri løpt maraton tidligere, men hun viste at hun hadde et naturlig talent for lange løp. Waitz vant løpet, og satte i tillegg uoffisiell verdensrekord. Hun fikk dermed umiddelbar suksess, og fra da av var Waitz en virkelig verdensstjerne.

I perioden 1978–1988 vant Waitz New York Marathon ni ganger, og hun fikk en særlig sterk posisjon i USA. Der ble joggebølgen i 1970- og 1980-årene koblet sammen med en generell bevisstgjøring av kvinner, og gjennom sine seirer i USAs mest prestisjefulle maraton ble Grete Waitz et forbilde for amerikanske kvinnelige løpere.

Hun satte fire uoffisielle verdensrekorder i maraton, sist i London i 1983. Dette var et meget godt år for Grete Waitz. Hun vant VM i terrengløp for femte gang, og så kom også det som må betegnes som hennes karrierehøydepunkt: Hun ble historiens første verdensmester i friidrett da hun løp inn til seier i maraton på første dag av friidretts-VM i Helsingfors.

Året etter, under OL i Los Angeles i 1984, var maraton for kvinner OL-øvelse for første gang. Norge hadde to gullkandidater foran dette løpet. Både Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var blant favorittene. Men hjemmehåpet Joan Benoit hadde verdens raskeste maratontid, og tok sjansen på å gå fra feltet tidlig. Da Waitz prøvde å starte en opphenting etter 30 kilometer, hadde avstanden blitt for stor. Benoit vant klart, mens Grete Waitz tok sølvmedalje.

Grete Waitz var medlem av Norges olympiske komité fra 1985 til 1992, og hun var norsk flaggbærer under OL i Seoul i 1988.

I 1990 avsluttet hun løpskarrieren.

Grete Waitz-løpet

Grete Waitz-løpet, 1993
Grete Waitz-løpet i Oslo var i en periode verdens største mosjonsløp for kvinner.
Av /NTB/Scanpix.

Grete Waitz ble en av frontfigurene for mosjonsbevegelsen verden over i 1970- og 1980-årene. I Norge var hun i 1984 med å starte Grete Waitz-løpet. Målsettingen for løpet var å skape en arena for kvinner som ville mosjonere.

Løpet ble en suksess, og i en periode var dette verdens største mosjonsløp for kvinner. Løpet samlet damer og jenter i alle aldre, og fra hele landet. Slik ble Grete Waitz-løpet et nytt samlingspunkt, der kvinner kunne møtes rundt en felles aktivitet.

Løpet slet imidlertid etter hvert med en ukultur knyttet til festing og alkohol. Og etter en bussulykke i 2003 ble løpet avviklet i sin opprinnelige form.

Engasjert i arbeidet mot kreft

Grete Waitz hadde opplevd å miste flere nærstående personer på grunn av kreft, og hun hadde alltid vært opptatt av koblingen mellom idrett og helse. Men da hun selv fikk diagnosen kreft i 2005, fikk hennes engasjement for trening og en sunn livsstil en ny dimensjon. Waitz døde av sykdommen i 2011.

I 2007 startet Grete Waitz og Helle Aanesen stiftelsen Aktiv mot kreft. Stiftelsens målsetting var å få mosjon inn som en del av kreftbehandlingen. Med Waitz som frontfigur fikk stiftelsens arbeid raskt gjennomslag.

Stiftelsen er nå også etablert internasjonalt, og har et stort nettverk av støttespillere og økonomiske bidragsytere. Helt fra starten har de blant annet hatt et samarbeid med både New York Marathon og Oslo Maraton. I Oslo Maraton hedres Waitz og Aktiv mot kreft spesielt gjennom distansen «10 for Grete».

Meritter

Norgesmesterskap

I alt vant Grete Waitz 33 individuelle senior-NM i perioden 1971–1983:

  • 800 meter (6)
  • 1500 meter (8)
  • 3000 meter (5)
  • terrengløp (14)

Grete Waitz vant sju kongepokaler på rad i perioden 1973–1979.

Europamesterskap i friidrett

Medalje Mesterskap Øvelse
Bronse 1974 Roma 1500 meter
Bronse 1978 Praha 3000 meter

Verdensmesterskap i friidrett

Grete Waitz

Grete Waitz løper i mål som vinner av kvinnenes maratonløp under det første friidretts-VM i Helsinki i 1983. Tiden ble 2.28.09.

Av /NTB Scanpix ※.
Medalje Mesterskap Øvelse
Gull 1983 Helsingfors Maraton

Verdensmesterskap i terrengløp

Medalje Mesterskap Øvelse
Gull 1978 Glasgow Terrengløp
Gull 1979 Limerick Terrengløp
Gull 1980 Paris Terrengløp
Gull 1981 Madrid Terrengløp
Bronse 1982 Gateshead Terrengløp
Gull 1983 Roma Terrengløp
Bronse 1984 East Rutherford Terrengløp

Olympiske leker

Grete Waitz

Grete Waitz tok sølv i maraton under OL i Los Angeles i 1984. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Grete Waitz
Av /NTB Scanpix ※.
Meritt Mesterskap Øvelse
Deltager 1972 München 1500 meter
Semifinale 1976 Montreal 1500 meter
Sølvmedalje 1984 Los Angeles Maraton
Deltager (brutt) 1988 Seoul Maraton

Maraton

Hun vant maraton i New York ni ganger (1978–1980, 1982–1986, 1988), i London to ganger (1983, 1986) og i Stockholm én gang (1988).

Hun vant også en rekke andre seirer i internasjonale gate- og terrengløp, blant annet det svenske Lidingöloppet tolv ganger.

Rekorder

Waitz satte i 1975 og 1976 verdensrekord på 3000 meter (best 8.45,4), og løp i 1979 som første kvinne maraton raskere enn to og en halv time (2.27.33 i New York).

Hun satte i alt fire bestenoteringer i maraton: i New York i 1978, 1979 og 1980 og i London i 1983.

Videre satte hun i alt 23 norske rekorder:

  • 800 meter (5)
  • 1000 meter (2)
  • 1500 meter (5)
  • 1 engelsk mil (3)
  • 3000 meter (6)
  • 5000 meter (2)

Hun holder gjeldende norske rekorder på 1500 meter (4.00,55 fra 1978) og 3000 meter (8.31,75 fra 1979). Waitz holdt rekorden på 2000 meter (bestenotering, 5.47,1) frem til 2. juni 2018, da rekorden ble slått av Karoline Bjerkeli Grøvdal.

Personlige rekorder

Bislett Games
Grete Waitz i tet foran Norges andre løperdronning Ingrid Kristiansen under Bislett Games 3.7.1982. Waitz satte europarekord på 5000 m med 15.08.80.
Av /NTB/Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Øvelse Rekord Dato Sted
800 meter 2.03,1 3. juli 1975 Oslo
1500 meter 4.00,55 3. september 1978 Praha, Tsjekkia
1 engelsk mil 4.26,90 9. juli 1978 Gateshead, Storbritannia
2000 meter 5.47,1 8. januar 1979 Newcastle, Australia
3000 meter 8.31,75 17. juli 1979 Oslo
5000 meter 15.08,80 26. juni 1982 Oslo
10 km gateløp 31.28 6. mai 1984 Oslo
15 km gateløp 47.53 11. februar 1984 Tampa, USA
Halvmaraton 1.08.59 24. juli 1988 Tyneside, Storbritannia
Maraton 2.24.54 20. april 1986 London
3000 meter (innendørs) 8.50,8 4. januar 1980 California, USA

Hedersbevisninger

Sportsjournalistenes statuett
Grete Waitz med Sportsjournalistenes statuett for 1975. Hun vant denne prisen totalt fire ganger, som fortsatt er rekord.
Sportsjournalistenes statuett
Av /NTB.

Grete Waitz ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1977, Sportsjournalistenes statuett i 1975, 1977, 1979 og 1983 og Fearnleys olympiske ærespris i 1984. Hun fikk Årets hederspris på Idrettsgallaen i 2008.

Hun mottok også en rekke utenlandske utmerkelser, blant annet ble hun kåret til Nordens beste idrettsutøver i 1983 og til verdens beste kvinnelige løper i moderne tid av det amerikanske fagbladet Runner's World i 1991.

En statue av henne (utført av Nils Aas) ble i 1984 avduket ved Bislett stadion i Oslo. Den står på nordsiden av stadion ved Martinus Lørdahls plass. I 2016 ble plassen foran den sydlige porten («maratonporten») til Bislett stadion omdøpt til Grete Waitz' plass.

Et frimerke med bilde av Waitz, der hun løper over mål som verdensmester i 1983, ble utgitt i 1997.

Grete Waitz ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin betydning som rollemodell for gleden og nytten av idrett og fysisk trening, særlig for kvinner i alle aldre og livssituasjoner, og for sitt arbeid innen kampen mot kreft.

Bokutgivelser

Grete Waitz, 1998
Waitz ga ut og bidro i flere bøker om trening og kosthold. Bildet er fra lanseringen av boka Sprek og Glad - mer energi i en travel hverdag i 1998.
Av /Scanpix.

Grete Waitz var medforfatter av biografien World Class, og hun ga ut og bidro i flere bøker og videoer om trening og kosthold.

  • Willi S. Railo, Sigmund B. Strømme og Grete Waitz: Stress ned, kom i form, 1981
  • Opp! (bok og video), Drammen 1984
  • Running great, 1985
  • Gloria Averbuch & Grete Waitz: World Class, 1986
  • Aktivitetslære i kroppsøving, 1993
  • Aktivitetslære, 1995
  • Kristen Damsgaard, Johan Kaggestad og Grete Waitz: Treningsveiledning for kvinner i alle aldre med Grete Waitz-løpet, 1996
  • Grete Waitz & Gloria Averbuch: Sprek og glad : Mer energi i en travel hverdag, Stavanger 1998

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

svarte Kjell-Olav Hovde

Tja, det kommer jo litt an på distanse og dagsform vil jeg tro. I 1982 på Bislett løp hun 5000 m på 15.08,80, altså 5 km på litt over et kvarter. Om hun hadde holdt den farten i en time (fire kvarter) så ville hun rukket å løpe nesten 20km. Altså er gjennomsnittsfarten nesten 20 km/t, og det er ikke dårlig. Men snittfarten var nok lavere på en maraton. Formelen for gjennomsnittsfart er fart = avstand / tid.Vær obs på om du regner med km eller m og om du bruker timer, minutter eller sekunder.

skrev Svein Askheim

Det kunne kanskje presiseres at hun som eneste utøver har vunnet Sportsjournalistenes statuett hele fire ganger. Det kunne evnt nevnes i billedteksten der hun står med statuetten.

svarte Jørn Sundby

Takk, har lagt det inn i teksten under bildet. Det er en rekord som trolig vil bli tangert/slått i løpet av de nærmeste årene.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg