Som andre afrikanske land og områder har Benin en muntlig litterær tradisjon som går langt tilbake i tiden. Den skrevne litteraturen i Benin begynte å utvikle seg mot slutten av 1920-tallet. Den overveiende delen av diktningen er skrevet på fransk, og allerede under kolonitiden ble landet undertiden kalt «Afrikas latinerkvarter» på grunn av sine forholdsvis mange forfattere og intellektuelle. Blant bøker som ble utgitt før annen verdenskrig kan nevnes L'Esclave (1929, «Slaven») av Félix Couchero (1900–68) og Doguicimi (1938) av Paul Hazoumé (1890–1980). Denne romanen, som skildrer en ung kvinnes kamp for å bestemme over sitt eget liv, blir regnet blant klassikerne i franskspråklig afrikansk litteratur. Hazoumé er også kjent for sine etnografiske skildringer av det gamle Dahomey-kongedømmet.

Blant forfatterne fra de første tiårene etter annen verdenskrig kan nevnes romanforfatteren Olympe Bhêly-Quénum (født 1928) som skildret overgangen fra kolonitiden til det moderne Afrika, samt Jean Pliya (1931−2015) som var en sterkt engasjert katolikk og mest kjent for sine skuespill. Blant lyrikerne fra samme generasjon er Paulin Joachim (født 1931) og Richard Dogbeh (1932−2003) særlig fremtredende. Jerôme Carlos (født 1944) har gjort seg bemerket både som historiker og som journalist. Som skjønnlitterær forfatter er han mest kjent for novellesamlingen Les enfants de Mandela (1988, «Mandelas barn»).

Det er ofte blitt sagt at Benins litteratur lenge var fullstendig dominert av menn, men fra 1980-tallet har kvinnelige forfattere gjort seg stadig mer gjeldende. I 1986 fikk Gisèle Hountondji (født 1954) sitt gjennombrudd med romanen Une citronelle dans la neige («En hjertensfryd i snøen»), en skarp og illusjonsløs skildring av de fordommene en ung mørkhudet kvinne møter når hun kommer til Paris for å studere. Adélaïde Fassinou (født 1955), som særlig er opptatt av situasjonen for kvinner og barn i Benin, har etter århundreskiftet utgitt en rekke romaner og fortellinger. Som den første kvinnelige lyrikeren i Benin regnes Colette Agossou Houeto (født 1939) som fikk sitt gjennombrudd med samlingen L'Aube sur le cactus («Daggry over kaktusen») i 1981.

Blant mannlige forfattere som slo igjennom på 1980-tallet og som også har satt sitt preg på tiden etter årtusenskiftet, peker særlig Edgar Okiki Zinsou (født 1957) og Florent Couao-Zotti (født 1964) seg ut. Okiki Zinsou har vunnet flere litterære priser for sine skildringer av sosiale og økonomiske motsetninger i det moderne Benin. Han er blant annet kjent for romanen Le discours d'un affamé (1988, «En utsultet manns tale») og novellesamlingen La femme du mari inconnu (1988, «Hustruen til den forsvunne ektemann» Couao-Zotti er den av de yngre forfatterne fra Benin som er best kjent utenfor landets grenser. Han har en forholdsvis stor produksjon som omfatter både romaner, kortprosa og skuespill. Stilen hans er blitt kalt barokk, og den kan også minne om den franske renessanseforfatteren François Rabelais, særlig fordi han stadig skaper nye ord og uttrykk. Blant de mest kjente bøkene hans er Notre pain de chaque nuit (1998, «Vårt nattlige brød») som beskriver kriminelle miljøer i de store byene i Afrika, og Les fantômes du Brésil (2006. «Gjenferdene fra Brasil») som skildrer trafikken av slaver på 1800-tallet mellom Vest-Afrika og Sør-Amerika. 

I tiden etter det siste århundreskiftet har det vært en sterk økning av bøker skrevet av forfattere fra Benin. Litteraturkritikere er likevel usikre på om kvaliteten på landets nye litteratur alltid er like høy. En forfatter som har oppnådd stor anerkjennelse, er Sophie Adonon (født 1964). Hun er særlig kjent for psykologiske kriminalromaner, og selv om hun har bodd lenge i Frankrike, er detektiv-helten hennes en afrikaner som bare arbeider i Afrika. Daté-Atavito Barnabé Akayi (født 1978) har gjort seg bemerket innenfor flere sjangrer. Stilen hans har fått impulser både fra Marcel Proust og fra representantene for "Le nouveau roman". Det er også et typisk trekk ved ham at han gjerne behandler tragiske temaer med ironi og distanse. Romanene til Okri Pascal Tossou (født 1974) er preget av hans feministiske grunnsyn. De rommer en intens kritikk av den kvinneforakt han mener gjennomsyrer samfunnene og kulturen i Vest-Afrika.

Fordi litteraturen spiller en så stor rolle i Benin, har landet også en forlagsbransje av en viss betydning. Derfor har landets forfattere gitt ut en viktig del av bøkene sine i hjemlandet og ikke i Frankrike. Også forfattere fra andre fransktalende land i Afrika gir ut bøkene sine i Benin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.