Chedids romaner viser i større grad enn lyrikken at hun både har røtter i orientalske og i europeisk kultur. Ofte forener hun historie og legende, men når hun skildrer sin egen samtid, har fremstillingen gjerne et allmenngyldig og ikke et dagsaktuelt preg. Chedids senere verker viser likevel sterkere interesse for samfunnsforholdene i landene hun har sin bakgrunn fra, og også for kvinnespørsmål, selv om hun ikke regner seg som feminist.
Chedid debuterte som romanforfatter med Le Sommeil délivré (1952, «Den forløste søvnen»). Boken forteller en tragisk historie om en ung funksjonshemmet kvinne i Egypt som holdes fast i et ulykkelig påtvunget ekteskap. Den første romanen hennes som ble filmatisert, var Le sixième jour (1960, «Den sjette dagen». Hovedpersonen her er en gutt som er smittet av kolera, og boken handler om hans kamp mot og seier over sykdommen.
Néfertiti ou le rêve de Akhnaton (1974, «Néfertiti eller Akhnatons drøm») er en av Chedids viktigtste bøker. Den handler om den egyptiske faraoen Akhnaton og hans vakre dronning Nefertiti på l400-tallet før vår tidsregning og skildrer ungdommelig idealisme og drømmen om rettferdighet og fred. La Maison sans racines (1985, «Huset uten røtter») skildrer møtet mellom en tolv år gammel jente, Sybil, og bestemoren hennes, som hun aldri før har truffet. En vesentlig del av beretningen foregår i Libanon på 1930-tallet, og dette vakre landet blir rammen for en harmonisk og solfylt historie. Men i boken møter man også det moderne Libanon som er i ferd med å gå i stykker på grunn av unødvendige indre konflikter.
Le Message (2000, «Beskjeden») er fortellingen om to unge mennesker som lever på hver sin side av en by herjet av borgerkrig. Marie er blitt alvorlig såret, og hun prøver for enhver pris å få sendt en beskjed til sin elskede Steph om at hun er i live og at hun elsker ham. Dette er en av Chedids mest nådeløse skildringer av borgerkrigens grusomhet.
90 år gammel utgav Chedid sin siste roman: Les quatre morts de Jean de Dieu (2010, «Jean de Dieu som døde fire ganger». Dette er en av forfatterens størst anlagte romaner. Den er viet livshistorien til en mann som har vokst opp i Spania, men tilbragt hele sitt voksne liv i Frankrike. Først mister han sin katolske tro; deretter, under Berlinmurens fall, sin tro på kommunismen som hadde erstattet hans kristne overbevisning. Til slutt blir han angrepet av Alzheimers sykdom. Så når Jean til sist må forlate livet, er dette å regne som hans fjerde død.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.