Anders Sandvig, født i Fræna, norsk museumsmann og tannlege. Slo seg ned som tannlege på Lillehammer i 1885 og betjente hele Gudbrandsdalen. På sin første praksisreise oppover dalen i 1887 samlet han gamle gjenstander fra gårdene. Dette var spiren til De Sandvigske Samlinger, som i 1902 ble overdratt til Selskabet for Lillehammer Bys vel og flyttet til Maihaugen, hvor de ble åpnet i 1904. Sandvig ledet utbyggingen av museet ved siden av sin tannlegepraksis til 1928, da han kunne ofre seg helt for museet. Her fratrådte han som direktør i 1946. Han ble hyllet både som en av de store museumsgrunnleggerne i Norden, og for sin kunstneriske utforming av selve museumsanlegget på Maihaugen. Også innenfor odontologien (SML-artikkel) gjorde Sandvig en innsats, særlig på det tanntekniske område. Han hadde Borgerdådsmedalje i gull.
Sandvig utgav flere skrifter med utgangspunkt i De Sandvigske Samlinger. Hans memoarbøker I praksis og på samlerferd (1943) og I arbeid og fest (1947) gir et sjarmerende bilde av mannen og hans gjerning.
Kommentarer
Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.