Anders Sandvig

Anders Sandvig, født i Fræna, norsk museumsmann og tannlege. Slo seg ned som tannlege på Lillehammer i 1885 og betjente hele Gudbrandsdalen. På sin første praksisreise oppover dalen i 1887 samlet han gamle gjenstander fra gårdene. Dette var spiren til De Sandvigske Samlinger, som i 1902 ble overdratt til Selskabet for Lillehammer Bys vel og flyttet til Maihaugen, hvor de ble åpnet i 1904. Sandvig ledet utbyggingen av museet ved siden av sin tannlegepraksis til 1928, da han kunne ofre seg helt for museet. Her fratrådte han som direktør i 1946. Han ble hyllet både som en av de store museumsgrunnleggerne i Norden, og for sin kunstneriske utforming av selve museumsanlegget på Maihaugen. Også innenfor odontologien (SML-artikkel) gjorde Sandvig en innsats, særlig på det tanntekniske område. Han hadde Borgerdådsmedalje i gull.

Sandvig utgav flere skrifter med utgangspunkt i De Sandvigske Samlinger. Hans memoarbøker I praksis og på samlerferd (1943) og I arbeid og fest (1947) gir et sjarmerende bilde av mannen og hans gjerning.