Flaksemål
Flake med baby-melk som viser volumet angitt i alle tre enhetssystemene: metersystemet, det amerikanske enhetssystemet og det britiske enhetssystemet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Amerikansk enhetssystem for mål og vekt er et enhetssystem som brukes i USA med betegnelsen United States customary units, ofte forkortet til USC-units (USC-enheter).

De amerikanske målenhetene er opprinnelig basert på det britiske enhetssystemet for mål og vekt, som var i bruk i på den tiden USA var en britisk koloni. Da britene reviderte sitt enhetssystem i 1824 og etablerte sitt nåværende system med imperial units, var USA blitt en selvstendig og uavhengig nasjon. Dermed oppstod det signifikante forskjeller i enhetsstørrelsene.

Det metriske systemet ble legalisert for bruk i USA i 1866, og landet var en av de 17 nasjonene som undertegnet Meterkonvensjonen i 1875. De valgte likevel å videreføre sitt gamle enhetssystem, men enhetene ble i 1893 redefinert med utgangspunkt i meter og kilogram.

I 1959 ble det inngått en avtale mellom USA, Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika om å etablere en såkalt international yard og pound med en eksakt enhetsverdi i forhold til meter og kilogram. De eldre enhetsverdiene er fremdeles i begrenset bruk og betegnes da som survey yard for å skille dem fra international yard. Tilsvarende gjelder for foot og mile.

Selv om de fleste amerikanerne har lært om det metriske systemet på skolen, blir det lite brukt i dagliglivet. USC-enhetene er dominerende innen handel og privat bruk, men innenfor vitenskap, medisin og enkelte industrisektorer er det ikke uvanlig å bruke metriske enheter. Når det gjelder måling av temperatur, er det imidlertid fremdeles vanlig å benytte fahrenheit samt rankine for absolutt temperatur.

USC-enhetene dekker i liten grad energisektoren, og det har åpnet for større bruk av metriske enheter innenfor dette området. I særlig grad gjelder det angivelse av elektriske mål, der de metriske enhetene ampere, volt, ohm osv. er dominerende. Energi blir ofte målt i wattimer, men BTU og calori blir ofte foretrukket når det gjelder varmeenergi. Av og til blir enhetssystemene blandet sammen som for eksempel i BTU/kWh som angir forholdet mellom produsert varmeenergi og elektrisk energi i et varmekraftverk.

De vanligste SI-prefiksene er godt kjent og brukes ofte sammen med ikke-metriske enheter. For eksempel blir lagringskapasitet i datamaskiner angitt i megabyte og gigabyte.

USA, sammen med Liberia og Myanmar, har i den senere tid vært de eneste land i verden som ikke formelt har vedtatt å innføre det metriske systemet som sitt offisielle enhetssystem for mål og vekt. Både Liberia og Myanmar har nå offisielt forpliktet seg til å gå over til metersystemet, men et endelig formelt vedtak gjenstår.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg