Grad fahrenheit er en målenhet for å angi temperaturen til et stoff basert på en skala hvor vannets frysepunkt (ved 1 atm trykk) er satt til 32 grader fahrenheit og kokepunktet til 212 grader fahrenheit. Symbolet for grad fahrenheit er oF.

Skalaen er i dag ikke direkte knyttet til vannets fryse- og kokepunkt, men til den termodynamiske temperaturskalaen (se nedenfor).

Sammenhengen mellom grader fahrenheit og grader celsius (oC) er gitt av ligningen:

\(\begin{equation} \frac{T_{F}-32}{180}=\frac{T_{C}}{100}\end{equation}\)

der TF er temperaturen i °F og TC er temperaturen i °C.

For å angi termodynamisk temperatur (temperatur i forhold til det absolutte nullpunkt) kan fahrenheitskalaen erstattes med rankineskalaen på samme måte som celsiusskalaen kan erstattes av kelvinskalaen. Rankineskalaen er definert slik at én rankine som mål for temperaturdifferanser blir lik én grad fahrenheit:

1 °R = 1 °F = 5/9 K (kelvin)

Tabellen nedenfor viser noen karakteristiske temperaturer i fahrenheit sammenlignet med andre temperaturskalaer.

Fahrenheit Rankine Celsius
Absolutt nullpunkt -459,67 oF 0 oR -273,15 oC
Vannets frysepunkt 32 oF 491,67 oR 0 oC
Vannets trippelpunkt 32,018 oF 491,688 oR 0,01 oC

Omregning av temperaturer gitt i fahrenheit (TF), rankine (TR) og celsius (TC) er gitt av følgende formler:

Omreging Rankine Celsius
Fra fahrenheit til: TR = TF + 459,67 TC = 5/9 × (TF – 32)
Til fahrenheit fra: TF = TR – 459,67 TF = 9/5 × TC + 32

Skalaen ble foreslått av og har navn etter Gabriel Daniel Fahrenheit (1686–1736). Den bygger på en skala, brukt av dansken Ole Christensen Rømer, hvor temperaturen til en blanding av vann, salt og is – den laveste temperaturen han klarte å frembringe i laboratoriet – var satt til 0°, vannets frysepunkt til 7,5°, menneskets kroppstemperatur til 22,5° og vannets kokepunkt til 60°. Fahrenheit fant at denne skalaen ikke var lineær og ønsket en skala med finere inndeling. Ved å sette ammoniakk til fryseblandingen fikk han senket temperaturen noe, og valgte denne temperaturen (–17,7 oC) som nullpunkt. Vannets frysepunkt satte han lik 32 °F, kroppstemperaturen til 96 °F og vannets kokepunkt ved atmosfæretrykk til 212 °F. Senere er skalaen definert ved verdiene for vannets fryse- og kokepunkt. Definisjonen av fahrenheitskalaen og celsiusskalaen har således et felles grunnlag, men med den forskjell at i celsiusskalaen er frysepunktet satt til 0 oC og kokepunktet til 100 oC. Etter at celsiusskalaen i 1954 ikke lenger ble knyttet direkte til vannets fryse- og kokepunkt, men til den termodynamiske temperaturskalaen, ble det samme gjort for fahrenheitskalaen. En definisjon basert på vannets fryse- og kokepunkt gir fremdeles en god tilnærming.

Fahrenheitskalaen ble tidlig tatt i bruk i Nederland og i engelsktalende land, men skulle etter vedtak i Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1948 utgå til fordel for celsiusskalaen. Dette er nå gjennomført i alle land med unntak av USA som fremdeles har fahrenheit som legal enhet. Fahrenheitskalaen er likevel fremdeles i praktisk bruk i noen engelsktalende land, der temperaturen ofte blir oppgitt i fahrenheit sammen med celsius.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.