Grad fahrenheit er en målenhet for å angi temperatur. Symbolet for grad fahrenheit er °F. På fahrenheitskalaen er vannets frysepunkt 32 grader fahrenheit og kokepunktet er 212 grader fahrenheit.
Faktaboks
- Også kjent som
-
°F
grad fahrenheit
Fahrenheit-temperatur. Fahrenheitskala til venstre, celsiusskala til høyre.
Definisjon
Temperaturskalaen som er basert på grad fahrenheit er ikke lenger definert ut fra vannets fryse- og kokepunkt, men ut fra den termodynamiske temperaturskalaen (se nedenfor).
Sammenhengen mellom grader fahrenheit og grader celsius (°C) er gitt av følgende ligning
\(\begin{equation} \frac{T_{F}-32}{180}=\frac{T_{C}}{100}\end{equation}\)
Her er TF temperaturen i fahrenheit og TC er temperaturen i celsius.
For å angi termodynamisk temperatur (temperatur i forhold til det absolutte nullpunkt), kan fahrenheitskalaen erstattes med rankineskalaen på samme måte som celsiusskalaen kan erstattes av kelvinskalaen. Rankineskalaen er definert slik at én rankine som mål for temperaturdifferanser blir lik én grad fahrenheit:
- 1 grad rankine (°R) = 1 grad fahrenheit (°F) = 5/9 kelvin (K)
Tabellen nedenfor viser noen karakteristiske temperaturer i fahrenheit sammenlignet med andre temperaturskalaer.
| Fahrenheit | Rankine | Celsius | |
|---|---|---|---|
| Absolutt nullpunkt | −459,67 °F | 0 °R | −273,15 °C |
| Vannets frysepunkt | 32 °F | 491,67 °R | 0 °C |
| Vannets trippelpunkt | 32,018 °F | 491,688 °R | 0,01 °C |
Omregning av temperaturer gitt i fahrenheit (TF), rankine (TR) og celsius (TC) er gitt av følgende formler:
| Omregning | Rankine | Celsius |
|---|---|---|
| Fra fahrenheit til: | TR = TF + 459,67 | TC = 5/9 × (TF − 32) |
| Til fahrenheit fra: | TF = TR − 459,67 | TF = 9/5 × TC + 32 |
Historikk
Skalaen ble foreslått av og har navn etter Gabriel Daniel Fahrenheit (1686–1736). Den bygger på en skala, brukt av dansken Ole Christensen Rømer, hvor temperaturen til en blanding av vann, salt og is – den laveste temperaturen han klarte å frembringe i laboratoriet – var satt til 0°, vannets frysepunkt til 7,5°, menneskets kroppstemperatur til 22,5° og vannets kokepunkt til 60°.
Fahrenheit fant at denne skalaen ikke var lineær og ønsket en skala med finere inndeling. Ved å tilsette ammoniakk til fryseblandingen fikk han senket temperaturen noe, og han valgte denne temperaturen (–17,7 °C) som nullpunkt. Vannets frysepunkt satte han lik 32 °F, kroppstemperaturen til 96 °F og vannets kokepunkt ved atmosfæretrykk til 212 °F. Senere ble skalaen definert ut fra verdiene for vannets fryse- og kokepunkt.
Definisjonen av fahrenheitskalaen og celsiusskalaen har altså et felles grunnlag, men med den forskjell at i celsiusskalaen er frysepunktet satt til 0 °C og kokepunktet til 100 °C.
Etter at celsiusskalaen i 1954 ikke lenger ble knyttet direkte til vannets fryse- og kokepunkt, men til den termodynamiske temperaturskalaen, ble det samme gjort for fahrenheitskalaen. En definisjon basert på vannets fryse- og kokepunkt gir fremdeles en god tilnærming.
Fahrenheitskalaen ble tidlig tatt i bruk i Nederland og i engelsktalende land, men skulle etter vedtak i Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1948 utgå til fordel for celsiusskalaen. Dette er nå gjennomført i alle land med unntak av USA, som fremdeles har fahrenheit som legal enhet. Fahrenheitskalaen er likevel fremdeles i praktisk bruk i noen engelsktalende land, der temperaturen ofte blir oppgitt i fahrenheit sammen med celsius.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.