Alexis Emmanuel Chabrier

Faktaboks

Alexis Emmanuel Chabrier
Uttale
ʃabriˈe
Født
18. januar 1841, Ambert, Frankrike
Død
13. september 1894, Paris, Frankrike

Alexis Emmanuel Chabrier var en Wagner-inspirert fransk komponist, god venn av Édouard Manet. Foruten å være interessert i musikk, var Chabrier interessert i maleri i tillegg til brevskriving. Hans mange brev er høyt verdsatt både for sine litterære kvaliteter så vel som brevenes musikalsk-estetiske innhold.

Estetikk

En vei bort fra impresjonismen

Chabrier måtte i samtiden og langt inn på 1900-tallet slite for å få fjernet forestillingen om at hans musikk bare var lettkjøpt og uten innholdsmessig dybde. Forholdet er imidlertid at Chabriers musikk i virkeligheten er en fortsettning av Bizets linje i fransk musikk. Chabriers utpregede og egenartede rytmikk og hans innsmigrende og sjarmerende melodikk gjør ham til en av de mest tiltalende og mest typiske franske komponister. Mens han levde, fikk han ikke den erkjennelse han fortjente. Gruppen ”Les Six” forsøkte å endre på dette rundt 1920 ved å ta etter Chabriers musikk. Chabrier kom derved til å vise veien bort fra impresjonismen. Med sine fargerike komposisjoner – delvis inspirert av Wagner og den skjellsettende opplevelse han hadde i 1879 da han overvar en oppførelse av Tristan og Isolde – kom Chabrier til å influere en rekke yngre franske komponister.

Om det musikalske innholdet

Det er hevdet at Chabriers noe ufullstendige musikkteoretiske bakgrunn resulterte i at han tok seg store friheter hva gjelder de vedtatte komposisjonsregler – han følte seg fri til å utforske harmonikken og fremfor alt gikk han nye veier ved å komponere for klaveret. Av andre trekk kan nevnes at Chabrier hadde en forkjærlighet for melodier som hadde stort omfang og ikke minst store intervallsprang, han doblet dessuten ofte melodikken i bassen og blandet ortodoks og uortodoks kromatikk. Till dette krydret han den musikalske satsen med kryssende rytmikk og synkoperinger. Sett i lys av sine tidlige komposisjoner var komponistkolegaene Henri Duparc og Maurice Ravel usikre på om Chabrier egentlig behersket instrumentasjonskunsten. Men Francis Poulenc var helt uenig – han var helt overbevist om at Chabrier till fulle mestret orkestret og dets muligheter. Poulenc hevdet at det faktum at Chabrier alltid komponerte ved klaveret – på samme måte som Debussy og Stravinskij – medførte ikke at han ikke klarte å finne skjeldne og uvanlige instrumentasjonskombinasjoner.

Mest kjent internasjonelt av Chabriers verk er rapsodien España, et verk som har en påfallende kunstnerisk nerve og vigør, et verk som er full av orkestrale oppfinnelser med messing- og slagverkeffekter som har inspirert Igor Stravinskij i Petrushka. Et annet verk som også er av Chabriers mest kjente, er musikkdramaet Gwendoline fra 1886. På en reise til München i 1879 sammen med Henri Duparc opplevde Chabrier Wagners Tristan og Isolde og Wagners musikalske klangverden. Wagners musikk gjorde et enormt inntrykk på Chabrier og resulterte i musikkdramaet Gwendoline, et verk som er vakkert og dypt personlig samtidig som det viser Chabrier fra hans mest karakteristiske side. Hans klaver- og orkesterverk har på sin side påvirket komponister som Francis Poulenc og Georges Auric.

Biografi

I barndommen viste Chabrier at han var musikalsk og fra seksårsalderen fikk han noe musikkundervisning og i løpet av ungdomsårene ble han en dyktig pianist. Men hans far ville ikke at sønnen skulle bli musiker og Chabrier utdannet seg derfor til jurist og fikk stilling i innenriksdepartementet i Paris. Først nærmere 40 år gammel kunne han konsentrere seg om musikken og fikk stilling som kordirigent ved Lamoreux-konsertene. Selv om jusstudiene og stillingen i innenriksdepartementet tok sin tid, klarte Chabrier etter hvert å skaffe seg mer musikkteoretisk utdannelse. Men det var først etter at familien hadde flyttet til Clermont-Ferrand i 1852 som han fikk den polske musikklæreren Alexander Tarnovsky, at han følte seg på en sikrere musikalsk grunn. I 1856 flyttet familien til Paris, men Chabrier la ikke musikken på hyllen – han studerte komposisjon, fiolin og klaver. Da han i 1861 fikk stillingen i innenriksdepartementet – en stilling han hadde i 19 år – hadde han allerede begynt sine musikalske studier med Edouard Wolff i klaver, Richard Hammer i fiolin og Théophile Semet samt Aristide Hignard i komposisjon.

Verk i utvalg

Opera og operette

  • L’étoile, opéra bouffe, 1877
  • Une éducation manquée, operette, 1879
  • Gwendoline, opéra, 1886
  • Le roi malgré, opera comique, 1887

Orkester

  • Lamento, 1875
  • Lerghetto, for horn og orkester, 1875
  • España, rapsodi for orkester, 1883, også arrangert av komponisten for to klaver
  • Suite pastorale, 1888

Klaver

  • Rêverie, 1855
  • Julia, Grande Valse, Op. 1, 1857
  • Le scalp!!!, 1861
  • Souvenirs de Brunehaut, vals, 1862
  • Marche des Cipayes, 1863
  • Suite des valses, 1872
  • Impromptui c-dur, 1873
  • Pas redoublé (Cortège burlesque), 4-hendig klaver,1881
  • 10 Pièces pittoresques, 1881
  • Trois valses romantiques for 2 klaver, 1883
  • Prélude et march française for 4-hendig klaver, 1883/1885
  • Habanera, 1885

Sanger

  • Ni sanger, 1862: Couplets de Mariette, L'Enfant, Ronde gauloise, Le Sentier sombre, Lied, Chants d'oiseaux, Sérénade, Adieux à Suzon, Ah! petit démon!
  • Le pas d'armes du roi Jean (Hugo), 1866
  • Ivresses! (Labarre), 1869
  • L'invitation au voyage, (Charles Baudelaire), 1870
  • Sérénade de Ruy Blas –"À quoi bon entendre", 1873
  • Sommation irrespectueuse(Victor Hugo), 1880
  • Tes yeux bleus, 1883
  • Credo d'amour, 1883
  • Chanson pour Jeanne, 1886
  • 6 melodier, 1890: Ballade des gros dindons, Villanelle des petits canards, Les Cigales, Pastorale des cochons roses, L'Île heureuse, Toutes les fleurs

Andre vokalverk

  • Cocodette et Cocorico. Komisk duett for sopran, tenor og orkester, 1878
  • Monsieur et Madame Orchestre. Komisk duett for to stemmer, kor og klaver, 1877–1879
  • La Sulamite, lyrisk scene for mezzo-sopran, damekor og orkester, 1884
  • À la musique for sopran, damekor og orkester (Rostand), 1890

Litteratur

  • Delage, Roger, Durif F. Klincksleck (utg.): Chabrier, Emmanuel. Correspondance. 1994
  • Delage, Roger: Emmanuel Chabrier. Fayard 1999
  • Howat, Roy: "Introduction".Works for Piano: Emmanuel Chabrier. New York: Dover 1995
  • Huebner, Steven: French Opera at the Fin de Siècle. New York: Oxford University Press.2006
  • Myers, Rollo: Emmanuel Chabrier and His Circle. London: J. M. Dent & Sons 1996

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg