London (historie)

London var allerede etablert som en blomstrende handelsplass da byen som en del av Romerriket fikk navnet Londonium på 40-tallet evt. Det ble anlagt en bymur, som det ennå finnes rester av. Byen var ikke hovedstad i det romerske Britannia, men det viktigste handelssentrim og et veiknutepunkt. I London var det også et myntverk. I 313 nevnes London som sete for et bispedømme.

Lite er kjent om byen på 400- og 500-tallet, men den dukker senere opp som hovedstad i kongeriket Essex. På 800-tallet ble den flere ganger stormet av vikingene og regnes som grunnlagt på ny av kong Alfred i 886. Også på 900- og 1000-tallet ble London flere ganger herjet av vikingene. Etter normannernes invasjon av England i 1066 bekreftet Vilhelm Erobreren byens gamle privilegier ved et charter.

På 1100-tallet ble Westminster sete for regjeringen, og på 1200-tallet for parlamentet. I normannisk tid ble festningen Tower bygd ved den østre delen av bymuren og Baynard's Castle (forlengst revet) ved den vestre delen. Navnene Aldgate, Bishopsgate, Cripplegate, Aldersgate, Newgate og Ludgate minner om byens hovedporter i normannertiden.

I senmiddelalderen blomstret London som handelsby. Hanseatene hadde stasjon der (Stahlhof, Steelyard), og innvandring av bankierer fra Lombardia (Lombard Street) og tyske håndverkere bidro ytterligere til å øke byens rikdom. I samme retning virket forfølgelsene av kristne dissentere på kontinentet, som brakte nye innvandrere til handel, håndverk og industri, blant annet mange franske hugenotter (protestanter).

I forbindelse med reformasjonen rev Henrik 8 mange kirkelige byggverk eller omdannet dem til annet bruk. I Elizabeth-tiden blomstret London økonomisk og kulturelt. I 1665 rev pesten bort 75 000 mennesker, året etter brant fire femtedeler av byen, deriblant St. Paul-katedralen og 86 andre kirker. Byen ble imidlertid snart gjenreist og vokste videre, blant annet var området mellom London og Westminster ved slutten av 1600-tallet blitt sammenhengende bebygd.

På 1700-tallet vokste byen videre, til Hyde Park og Regent's Park. John Nash var den store arkitekt i denne perioden, som Christopher Wren hadde vært det etter brannen. På denne tiden ble London verdens ubestridt ledende handels-, finans-, industri- og havneby.

1800-tallet med sine nye transportmidler som tunnelbane og jernbane, la grunnlaget for Londons vekst i alle retninger. Byen ble den største som noensinne hadde eksistert. I 1916, under første verdenskrig, satte tyskerne i gang flyangrep mot London. I 1940-1941, under andre verdenskrig, var byen utsatt for intense flyangrep (Blitzen), senere for mer tilfeldige anfall, til angrepene med V1- og V2-våpen begynte i 1944. I alt ble 30 000 mennesker drept og 243 000 bygninger ødelagt i angrepene under andre verdenskrig.

De problemer Londons vekst har skapt, har ført til at man etter andre verdenskrig har forsøkt å flytte arbeidsplasser og bosteder lenger ut, i eldre byer (for eksempel St. Albans) eller «New Towns». London arrangerte de olympiske sommerleker i 1908, 1948 og 2012.

7. og 21. juli 2005 ble London utsatt for flere bombeangrep utført av selvmordsbombere. Bombene ble utløst på ulike undergrunnsstasjoner og på en buss. Over 50 personer døde og rundt 700 ble skadet.

• London
• Englands historie
• Storbritannias historie