Inndelingen av året i et sommerhalvår og et vinterhalvår går tilbake til den førkristne tidsregningen i Norge. Det ble holdt høstblot ved vinternettene (midt i oktober). Dette var en offerfest for Frøy eller de såkalte disene. Slekt og venner ble innbudt til denne festen.
Første dag i vinterhalvåret var det naturlig å ta varsel av når det gjaldt været fremover i tid. I Verdal ble dagen kalt vinterspåmannen, da den spådde vinterværet. I Seljord ga godt vær denne dagen håp om en god vinter. Hvis det var kaldt, mente folk i Hordaland at man måtte belage seg på en snøvinter. På denne tiden kunne man for alvor vente seg snø. I Telemark hadde man dette rimet:
«Veternet (vinternatt) må du meg venta, fyribod (28. oktober) kjem eg visst. Kjem eg ikkje fyrr helgemess (1. november) då bøyer eg bar og kvist.»
I Solør skulle alt være i hus før vinternatt. Kom det snø før låvedøren var lukket om høsten, ville det bli en hard vår. Et ordspråk fra mange steder i landet lød: «Da skal alt være i hus som føder mann og mus.»
Vinternatt skulle man også begynne å sette bjeller på hestene når man var ute og kjørte. Mange steder var vinterdagen flyttedag for tjenestefolk på landet.
På denne dagen ble primstaven snudd til vintersiden. Dagen er markert på praktisk talt alle primstaver med en vott. Noen har antydet at det er pavens hanske som er gjengitt med en vott, men det er nok like sannsynlig at votten symboliserer den kalde årstiden.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.