botolvsmesse

En innskrift viser at dette er en fremstilling av abbeden Botolv fra ca. 1325. Alterfrontalet fra Årdal er nå i Bergen Museum.
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Botolvsmesse eller botsok, 17. juni, er en minnedag til ære for helgenen og abbeden St. Botolv.

Ifølge hans vita (levnetsbeskrivelse) fra slutten av 1000-tallet, var Botolv en benediktinermunk som ved midten av 600-tallet dro fra Kontinentet til England. Her grunnla han et kloster på et område som var donert av kongen av East Anglia. Omkring klosteret reiste det seg en liten by. Ifølge legendene skal Botolv ha utført mirakler, men disse liten substans i forhold til det helgenry han fikk.

Botolvskult i Norge

I Frostatingslagen skulle botolvsmesse feires som helligdag i likhet med en vanlig søndag. Det er trolig et vitnesbyrd om nære forbindelser mellom den engelske og norske kirke. Det kan også ha hatt en del å si at de eldste klostrene i Norge tilhørte benediktinerordenen.

Botolvsmesse fikk også en viss betydning i Norge ved at Magnus Lagabøtes landslov, med virkning fra 1274, slo fast at lagtingene skulle åpnes på denne dagen. Så sent som i 1850 holdt de botolvsmesse som full helligdag i Valle.

Dagen er markert på praktisk talt alle primstaver. Da Botolv var abbed, er det naturlig at det vanligste symbolet er en abbedstav med krok på toppen. Kors med ulike former forekommer også i likhet med trær, soler og mer ubestemmelige figurer.

Det var en forestilling om at man på denne dagen skulle rote i jorden som lå brakk, da røttene var løse og lette å rykke opp. I Hedmark ble tiden omkring botsok kalt rotlausvikua. Ved Mandal het det at bjørnebærris som det var vanskelig å bli kvitt, skulle slås før sankthans, da ville røttene råtne bort. I Hardanger het det at så lenge rugen ble sådd før botolvsmesse, så lenge ble den skåret før olsok. I Valdres skulle buskapen være i full melkeproduksjon til botolvsmesse.

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen: Universitetsforlaget.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg