botolvsmesse

I Frostatingslagen skulle botolvsmesse feires som helligdag i likhet med en vanlig søndag. Det er trolig et vitnesbyrd om nære forbindelser mellom den engelske og norske kirke. Det kan også ha hatt en del å si at de eldste klostrene i Norge tilhørte benediktinerordenen.

Botolvsmesse fikk også en viss betydning i Norge ved at Magnus Lagabøtes landslov, med virkning fra 1274, slo fast at lagtingene skulle åpnes på denne dagen. Så sent som i 1850 holdt de botolvsmesse som full helligdag i Valle.

Dagen er markert på praktisk talt alle primstaver. Da Botolv var abbed, er det naturlig at det vanligste symbolet er en abbedstav med krok på toppen. Kors med ulike former forekommer også i likhet med trær, soler og mer ubestemmelige figurer.

Det var en forestilling om at man på denne dagen skulle rote i jorden som lå brakk, da røttene var løse og lette å rykke opp. I Hedmark ble tiden omkring botsok kalt rotlausvikua. Ved Mandal het det at bjørnebærris som det var vanskelig å bli kvitt, skulle slås før sankthans, da ville røttene råtne bort. I Hardanger het det at så lenge rugen ble sådd før botolvsmesse, så lenge ble den skåret før olsok. I Valdres skulle buskapen være i full melkeproduksjon til botolvsmesse.

• Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen: Universitetsforlaget.
• Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim: Tapir akademisk forlag.